Lofthus Samvirkelag: Pizza med perfeksjon

Med solid håndverk, flotte ingredienser og klok nytenkning lager Lofthus Samvirkelag på Torshov det som muligens er Oslos beste pizza.

På dagtid er det sympatiske og hyggelige hjørnelokalet i Torshovbyen en av Åpent Bakeris filialer. I store deler av byen har oslofolk har etter hvert blitt bortskjemt med godt brød derfra. Om kvelden, når siste loff er solgt, forvandler lokalet seg til et pizzeria og bytter navn til Lofthus Samvirkelag – et navn som slett ikke har noe med Lofthus på Grefsen i Oslo å gjøre, men som er en nostalgisk hyllest til Lofthus i Ullensvang på Vestlandet, der en av bakeriets gründere har røtter. Et uvant navn så vel for et bakeri som for et pizzeria, men kombinasjonen bakeri og pizzeria er i tråd med pizzaens eldste røtter: Den ble til i bakerovnene i det gamle Napoli.

Men her er det ikke gjort noen forsøk på å gjenskape napolitansk eller for den saks skyld romersk pizza på norsk grunn, iallfall ikke i forholdet 1:1. Det er heller ikke New York- eller Chicago-varianten man får her. Det er Torshov-varianten. Eller Lofthus-varianten, om man vil. Pizzaene er solid forankret i den klassiske, italienske inndelingen i «røde» kontra «hvite» pizzaer, altså henholdsvis med tomatbasert saus eller crème fraîche-basert saus, men står allikevel velsignet fritt i forhold til tradisjonen. For ikke å si befridd.

En hvit pizza med reinsdyr, rødløk og granateplekjerner er ikke hverdagskost hverken sør for Alpene eller vest for Frihetsstatuen. Pizzaen viste seg imidlertid å by på en flott kombinasjon av sødme og vilt, som funker fordi indrefileten er ekstremt tynt skåret og balanserer akkurat med de øvrige smakene. Bunnene på pizzaene er sprø, lette og fine, litt tykkere enn den mest ortodokse, italienske tradisjonen foreskriver, men det oppleves som en del av helheten på et sted som bevisst setter sin egen signatur på alt. Mer klassisk var kanskje den aromatiske bomben, stadig i hvitt, med steinsopp og den norske blåmuggosten Kraftkar. Heller ikke her hadde Lofthus falt for fristelsen til å dynge pizzaen ned med ingredienser, men lot to flotte hovedingredienser utfylle hverandre til fullkommenhet.

Etter to slike pizzaer vil de fleste par være godt mette, men anmelderen med følge må selvsagt prøve fler. Her var det ingen tung plikt. En fem-osters-pizza med bøffel-mozzarella, chèvre, cheddar, gruyère og mer av tidligere Kraftkar, var som et utsøkt ostefat på sprø bunn, der hver ost kom til sin rett på sin del av pizzaen og der de fornemme ingrediensene og det gode håndverket gjorde resten. Den hvite sausen på pizzaene «in bianco» har fått en liten dæsj hvitvin som skaper syrlighet og skjerper smaksløkene, ruccolaen var irrgrønn og spenstig med sprek peppersmak.

Dette er et sted der man ikke bare tar deg som kunde på alvor, man tar deig på alvor. Melstøvende bakergutter i hvite bukser kommer løpende ut til bordene med pizzaene. Stemningen er avslappet, uformell og ungdommelig, slik den skal være på et pizzeria. En pizza piccante, denne med tomatsaus, var mer innenfor det klassiske skjemaet med rød og grønn chili, rødløk og fersk rosmarin og en fenomenalt god, skarp salami. Tomatsausen var ypperlig, bunnen like sprø og helhetsopplevelsen super.

Gjennom vinduet til bakeriet ser man pizzabakerne i dyp konsentrasjon. Servitørene ute i lokalet er vennlige og oppmerksomme uten å bli slitsomme. Kombinasjonen av lave skuldre og fabelaktige smaker er uovertruffen. Utvalget med vin og øl er passe stort, pent priset og godt matchet til pizzaene.

Og her er det vel kanskje jeg gjerne skulle skrevet: «…og til resten.» Men en kveld her begynner og slutter i pizzaens tegn. Ingen antipasti, små eller store, ingen oliven eller andre godbiter å drøye ventetiden med og ingen søt avslutning, bortsett fra bakeriets makroner til kaffen. Siden vi er i et bakeri, burde det ikke være uoverkommelig å få til noen få desserter fullt på høyde med resten, i det minste. Nådestøtet for min del ble derfor nok en signaturpizza med herlig trøffelsalami og utvalgte sopp, og da sa det stopp.

Kaffen var forresten mer enn utmerket, men kunne gjerne hatt mulig følge av andre saker enn den ene grappaen på kartet.

Denne fenomenalt gode pizzaopplevelsen som slett ikke koster mer enn pizza andre steder, er det mange som har oppdaget, for det var stinn brakke. Nylig har det samme tiltaket også kommet i gang i Åpent Bakeris lokaler på Holtet. Forutsatt at standarden er like god, må de gjerne sette i gang andre steder også. Gjerne i nærheten av der alle bor.