Restaurantanmeldelse av To Rom og Kjøkken: På topp i Trondheim

To Rom og Kjøkken i Trondheim lager trivsel og mat på aller beste vis, med fagkunnskapen i skjønneste orden.

Når man får besøke så mange spisesteder land og strand rundt, er det mangfoldet man blir mest glad for. Samt at kvaliteten er jevnt stigende. Iallfall i de store byene kan publikum etterhvert finne steder som gir god valuta for pengene, som ikke jukser med kvaliteten, og som viser faglig stolthet. Restaurantkritikeren blir jo stundom beskyldt for å ha hatt «en dårlig dag på jobben» dersom anmeldelsen har vært lei. Når det er blitt mindre å høre av dette, skyldes det nok mer at spisestedene har stadig bedre hverdager enn at anmelderen har det.

Faktorene som bidrar til den stigende kvaliteten, er mange. En av dem er selvsagt knyttet til opplæringsprosessen. Det er færre amatører enn før. Etterhvert finnes det lokomotiver i bransjen, der lærlinger får utvikle seg som fagfolk.

Et slikt sted er To Rom og Kjøkken i Trondheim. De har holdt det gående i Carl Johans gate siden 2005, i lokalene der Bølgen & Moi ikke fikk det til. En klok ombygging har skapt et mattempel av det flotte, gamle trehuset, og man har lagt seg på en tradisjonell kvalitetslinje som åpenbart begeistrer gjestene. For det var stappfullt da jeg dumpet inn en kveld, uten å ha bestilt bord. Men vennlig betjening sørget for plass allikevel, både til meg og andre. Noe av det viktigste en restaurant gjør, er å få gjestene til å føle seg velkommen, sett og ivaretatt fra første øyeblikk, og slik var det her.

I det hele tatt: Følelsen av hygge skapt av kompetanse var sterk, og det trekker heller ikke ned at restauranten har en tydelig og bevisst forankring i høykvalitetsråvarer fra landsdelen. Så det var bare å kaste seg ut i husets meny for kvelden.

Først kom en krabbesalat med råvare fra Hitra og chips av rødbeter med sukkererter, fennikel og dillmajones. Det var en liten åpenbaring i smak, struktur og utseende. En fin innledning som ble matchet på artig vis av en gresk hvitvin i glasset. Salaten var fint balansert og mild, uten å bli pregløs, krabbekjøttet var friskt på smak og hevdet seg godt mot de øvrige ingrediensene.

Få inspirasjon til andre spennende krabberetter her!

Så kom stekt skate, med romanesco, hjertesalat og grønnkål. Dertil sauce vierge, en saus på olje, tomat og basilikum og andre urter. En elegant og god rett, nok en gang med godt ivaretatt struktur; ikke noe var for mykt. Skaten var riktig stekt og flaket seg fint. En italiensk chardonnay med floral karakter skapte sødmefylte overtoner mot sausen og kålsmaken.

Deretter kom stekt ytrefilet av lokal frilandsgris fra Bratsberg, komplettert med en krokett av svinenakke, et velprøvd variasjonsgrep. Tilbehøret var kinakål, løkkompott og traktkantareller, samt en rotpuré, persilleolje og perlepoteter. Dette ble mange komponenter. Denne retten ville dermed litt for mye, og ble en smule utydelig. Den syrlige kinakålen var nødvendig som kontrast mot svinekjøttet, mens løkkompotten antagelig kunne vært sløyfet. Det langtidsstekte kjøttet var imidlertid nydelig mørt og velsmakende og kompenserte for et sprikende uttrykk. En Borgogno No Name (egentlig en de-klassifisert Barolo), en tanke snerpete i kanten kledte fedmen i svinet utmerket.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

To Rom og Kjøkken har hvite duker og et visst seremoniell. Det hele preges av god fagånd med klassisk rôtisserie-preg. Hele opplegget, inklusive maten, er litt gammeldags – men på den riktige måten, som gjør at du som gjest føler deg forpleid og løftet, og som gjør måltidet til en fest for store og små anledninger. Nærværende vertskap og servitører, herunder entusiastiske lærlinger, gjør dette til en trivelig trondheimsopplevelse.

Ostefatet var lokalpatriotisk så det holdt: Kongeost fra Hitra, av gruyère-typen, Myrull fra Grindal i Rennebu, av chèvre-typen, Munkeby fra Levanger, av reblochon-typen og den fantastisk gode Råblå, igjen fra Grindal, som minner om en bleu d’Auvergne – etter mitt syn helt på høyde med den nylig velfortjent prisbelønte Kraftkar. Alle sammen ga de solid med trøndersk futt til ostefatet. Dette var langt fra «the usual suspects», men godt satt sammen av lokal ysterikunst på sitt aller beste, servert med nøttebrød, knekkebrød og en fin aprikoskompott.

Avslutningsvis kom en sjokolademousse med solbærkjerne, en financier (et bakverk basert på finmalte mandler) samt bær og bringebærsorbet. Som helhet litt enkelt, kanskje, men flott gjennomført i alle ledd. Særlig moussen utmerket seg med elegant luftighet.

Hjemmelaget sjokolademousse er enkelt å lage - Lise Finckenhagen viser deg hvordan her.

Elegant og fjellstøtt er hva man kan si om hele opplevelsen, men fremfor alt: Trivelig så det holder.