Restaurantanmeldelse av San Francisco Bread Bowl

I Frognerveien kan du spise suppe fra bolle, og spise bollen etterpå. Godt og rimelig er det også.

Det går utrolig nok mot høst. Et sikkert høsttegn er alle slags studenter som plutselig inntar Oslo, mange av dem for første gang. De later som om de er verdensvante, men de tindrende barneøynene røper dem. Nå er den lettsindige første ungdomstiden over. Nå skal det bli andre boller! For nå begynner en livsfase med lesing og enda mer lettsindighet og festing og dårlig råd, og slikt blir man sulten av.

Det er ikke så altfor mange steder i Oslo som serverer et godt måltid med gode råvarer, og som samtidig ikke ruinerer spisegjesten. Suppekjøkkenet LOKK i Torggata var et eksempel på hvordan det kunne gjøres – gode, næringsrike supper, gryter og enkle retter, servert med tempo og humør, helt etter mønster fra supperestauranter i utlandet, kanskje særlig i USA. Men akk, LOKK har lagt på lokket. Et tap for byen og et tap for sultne ungdommer i alle aldre.

Men i Frognerveien prøver nå en nykommer seg med et annet suppete konsept, også dette etter amerikansk forbilde. Det vises blant annet ved at stedet heter San Francisco Bread Bowl, en real munnfull av et navn. Det er umulig å uttale riktig i norsk munn, men er en avlegger av en trend som har vart en stund i USA. Opplegget fra Over There er ganske enkelt som følger: Man tager et stort, rundt surdeigsbrød og huler det ut nesten til skorpen. Hullet fyller man med noe godt å spise, mens man gir brød-«proppen» en omgang under grillen og drypper hvitløkssmør over. Serveres på fjøl, gjerne med en øl til. Man spiser innholdet i brødbollen og brødet fra hullet, og hvis man er sulten nok, kan man spise serveringsbollen, også.

Flere spisesteder har kommet og gått i disse lokalene her i travle Frognerveien, uten å lykkes. Å dømme etter trøkket kvelden vi var der, kan det virke som om nykommeren fra San Francisco har funnet formelen.

Den store klassikeren i nettopp San Francisco er clam chowder, en muslingsuppe man kanskje får aller best på Fisherman’s Wharf og deromkring. Men stedet i Oslo serverer dessverre ikke sin SF Bowl på alle dager, enda retten står øverst på menyen. Merkelig nok. For den man får her på riktig dag, er ypperlig. En clam chowder er, i likhet med sin skotske slektning cullen skink, en tykk og litt seigtflytende suppe, der potetene spiller en vesentlig rolle for jevning og konsistens. Denne var en norsk variant laget på kamskjell, og ikke muslinger, samt vårløk og altså poteter. Med passe tyggemotstand på ingrediensene og intens smak av en god kraft var den akkurat slik en sånn enkel rett skal være: Høy mumsefaktor, god kvalitet, lett å like.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Men andre boller stod også på spisekartet. For eksempel en linsecurry, også den helt utmerket i konsistensen, men kokken hadde vært veldig forsiktig med saltet. Salt kan man jo heldigvis tilføre selv, og da ble det virkelig andre boller, for å si det sånn. Smakene åpnet seg og fant hverandre og fikk stå frem i sin basale enkelhet. Gode smaker og fin konsistens hadde også en kyllinggryte med bønner og chili, nærmest en slags chili con chicken, mettende og med passe varmende sting.

Stedet har et riktig pent utvalg av øl, hvis man skulle bli tørst av chilien. Eller av den indonesisk-inspirerte retten med kikerter og kokosmelk, helt patent, den også. I det hele tatt virket det som om man hadde forstått å holde det enkelt, men innmari godt. Denne smellvarme kvelden vartet man for eksempel opp med en deilig, iskald gazpacho, ikke så jevn som man liker den i Spania, men med frisk smak og god balanse mellom sødme, salt og syre.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Innmari god kan jeg vel ikke si at mac-’n’-cheese-varianten var, enda den ifølge menyen skal ha hele fire oster og trøffel. Dette kjente ikke vi noe til, men følte oss heller hensatt i en slags fiskegratengstemning fra barndommen. Onsdagsfølelsen ble ikke mindre av at makaroniene var litt slappe. Heldigvis var dette den eneste bollen som skuffet.

En is-sandwich med vaniljeis mellom brownies avsluttet et måltid der vi naturligvis hadde smakt på langt flere boller enn nødvendig. Det holder lenge med én for å bli mett. Og fornøyd.

Lese mer? Du finner alle våre artikler her!