Restaurantanmeldelse av Mucho Mas: Fra bowl-er til burritos

Det er fargerikt, det er underholdende, det er store mengder med smeltet ost, men det passer best dagen etter en større feiring. For det blir fort tungt, og ostete, på Mucho Mas.

Og høydepunktet kommer tidlig og i form av en ostedipp. En mektig, syndig, syrlig, fet og herlig dipp. De trekantede chipsene er tynne og er flott følge til den rennende osten. De to andre skålene blir neglisjert, guacamolen er kald og smaker lite annet enn tannin, husets salsa roja er fin på smak men mangler hete.

Det er et av de stedene som alltid har vært der, Mucho Mas, som lærte opp en hel generasjon med løkkabeboere hva burrito, quesedilla og enchilada var. Historien om taco er overraskende lang, og mange forsøkte seg på kjederestauranter med bugnende buffeter. Det funket ikke. Merkelig nok, med tanke på hvor gode kunder vi er av Santa Maria.

At tacoen kom som et resultat av oljen og så tidlig som i 1965 forklarer kanskje noe av den ekstreme etterspørselen etter taco landet rundt. Det startet i Stavanger, de hadde det først, så kom det forsøk på kjeder med buffeter og tacotilbud i resten av landet også, men ingen av dem holdt seg flytende.

Før i 1996, da Mucho Mas åpnet på Grünerløkka. Det var som en varm vind blåste opp gjennom det gamle industriarbeiderstrøket, og var en del av den første gentrifiseringsrunden. Løkka skulle bli hipt, og ble det. Nå er det andre boller, og Løkka er tapetsert av generiske kjeder. Men Mucho Mas holder stand. Som den lille fargeklatten den alltid har vært.

Vel inne fremstår det like fargerikt og festlig nå som den gang da, men med færre folk. Slushmaskinen er skuffende tom for margherita, men et lite utvalg og tequila og mescal kan raskt sette stemningen, sammen med kald pils.

På tavlen på veggen er kokkens anbefaling nedtegnet. Tre fristende retter. De er alle store. I menyen er det mer snacks, burritos, tacos og noe de kaller bowl. Konservativ som man er, styrer jeg unna nyvinningen bowl.

Chicken tinga quesedilla. Ost. Smeltet ost. Det er lite som kan lappe sammen en skadet sjel etter en lang helg annet enn smeltet ost med kylling og chipotle. Det er en umiddelbar tilfredsstillelse. Det er alle matgruppene, brettet inn i en hvetetortilla. Dette er så amerikansk som man kan gjøre det. Stort, heftig, og tilpasset smak. For det er en rund og stor smak som møter en i tygget.

Osten flyter ut, kyllingen blander seg fint, men smakene blir litt runde og blasse. Et trygt teppe av fett og salt legger seg i ganen. Klarer du ikke skrape opp restene av verdigheten etter en hel quesedilla, trengs sterkere lut til. Det er her den frosne margaritaen savnes.

Beef Burrito. Pakket full av biff, bønner ris, salat og ost. Det er en fin smak av okse. Hvetetortilla er litt deigete, og litt slapp i smak. Men burritoen fungerer som den skal, den torpederer sultfølelsen. Taco med svin er fruktig av ananas, salt og mør av langkokingen og sprø av grønnsakene. Tortillaen holder den store mengden mat på plass.

På høyttaleren ruller det gammelmannsrock med sterk lening mot vestkysten. Det blir ikke mer innsmigrende enn dette.

Carnitas-tacoen er litt tørr. Kjøttet forsvinner litt mot smaker av kokos. Den er stor, salt, og sitter nok skikkelig bra etter en seks syv pils.

Desserten er nok en bombe av kalorier. Dulche de leche, serveres med en crumble, toppet med krem. Det er søtt og heftig i en stor porsjon.

Mucho mas er et enkelt spisested, for stunder man trenger å få en god dose næring, raskt. De tilbyr også take away, det lager de litt lenger opp i gaten.

Men kom deg ut, sett deg ned, og spør etter frozen margeritha, eller kanskje en meksikansk bloody mary. Da kan du fjerne alt trøbbelet som samlet seg opp kvelden før. Det viktigste er å komme seg opp av sengen og ut i frisk luft. Så kan burritoen lokke som en premie langt fremme der i det fjerne.

Vil du lage taco hjemme? Få inspirasjon med våre beste oppskrifter på taco og tex-mex.