Restaurantanmeldelse av Kolonihagen Frogner: Mye bedre nå

Kolonihagen på Frogner er blitt en kvalitetsrestaurant på høyde med nabolagets beste.

Kolonihagen var tidlig ute med fokus på økologiske råvarer med lokal forankring. Mange gjester fikk sitt første møte med denne nye nordiske matretningen her på Frogner, før gruppen vokste seg større med bakeri, flere restauranter og matkasser inntil den ble kjøpt opp av Rema 1000. For meg fremstod originalen ofte som en blanding av kafé, bakeri og kaffebar med restaurantambisjoner om kvelden. Men i høst fikk den en velfortjent revitalisering av lokaler og en oppstramming av konseptet.

Beliggenheten i en koselig kritthvit bakgård har alltid vært forlokkende. De sorte sprossene rundt vinduene setter en markant ramme som trekker blikket inn i det lyse lokalet bak de store glassflatene. De høye husene rundt den lille stallen gjør omgivelsene spesielt intime på en ellers sur vinterdag.

Inne er det en lang bardisk til høyre i en trang passasje som fører oss inn til et lite åpent kjøkken og små lyse trebord over slitt betonggulv. Langs gråpussete vegger står benker med den lysebrune skinnputer. Det er enkelt og elegant i moderne skandinavisk design og gjennomført i høy kvalitet. En lun kontrast til snøen på bordene i bakgården.

Menyen består av elleve små ny-nordiske retter med lokale råvarer i sesong uten videre inndeling. Noen er mindre enn andre og dessertene er lette å kjenne igjen. Men oppsettet uten forretter, hovedretter og desserter gir en frihetsfølelse lik den man gjerne kjenner fra spanske tapasbarer. Velg så mye eller så lite som du vil fra hvor som helst på menyen. Liker du bedre å bli guidet gjennom måltidet finnes også en dagens fem-retter komponert fra de samme elleve – eller du kan ganske enkelt bestille alle.

Maten har en tydelig identitet godt forankret i stedets moderne historie, men oppleves tryggere og mer utviklet mange andre restauranter i samme sjanger. Det er flere lekne retter som potet-«churros» med løyrom og rømme eller villsau-«taco» med kålrot og sennep. Men selv om kreativiteten åpenbart får lov til å ta den plassen den trenger, får jeg aldri følelsen av at kokkens trang til å leke går på bekostning av samspillet mellom råvarene eller gjestenes søken etter det gode måltid.

En oksetartar med pepperrot og løk har én fot godt plantet i det klassiske smaksbildet med perfekt temperert rått oksekjøtt, en syrefrisk saus og et skarpt sting fra pepperroten som river godt i nesen. Presentasjonen er desto mer moderne med sitt flotte fargespill i den røde tartaren mot en bakgrunn av ironisk sprukket, hvit og grønn pepperrotsaus. Små friterte løkringer av sjalottløk bidrar med godt knas i hvert tygg.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Tre panerte og friterte jordskokker dekket med en blanding av sot og salt på en sprek chilimajones er enda bedre. De store jordskokk-nuggetene er knasende sprø på utsiden og fløyelsmyke inni. Den søtlige, nærmest vaniljepregede smaken av perfekt tilberedt jordskokk komplementerer den fete majonesen perfekt, og akkurat når jeg lurer på om det kanskje er vel mye søtt og fett, kommer det en snert fra chili som en nødvendig kontrast.

Brosme med bacon og pepperrot skal vise seg å være måltidets eneste svakhet. Fisken er fint varmebehandlet og det knaser godt i små biter av bacon, mens sausen er en teknisk feilfri espuma som dog er en anelse anonym på smak. Men en seig skive av pannestekt knutekål forkludrer rettens gjennomføring. Den ligger mellom den delikate fisken og de andre komponentene i et lite tårn. Når kålskiven er vanskelig å dele får fisken ingen naturlig kontakt med resten av retten og blir most når jeg prøver å skjære meg igjennom alt.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Heldigvis er desserten med solbær, kremost-is og granité av engsyre av samme høye kaliber som de tidlige rettene i måltidet. Munnhulen dekkes av rik iskrem før den vaskes av frisk syrlig engsyre og søt solbærsaus, og snart er forrige retts mekaniske utfordringer glemt.

Jeg er alltid streng når vi nærmer oss seks på terningen, og Kolonihagen på Frogner er denne gang én unødig knutekålskive fra full pott. Like fullt vil jeg være tydelig på at det er en mye bedre restaurant enn noen gang. Det er lekent, men hele tiden velsmakende og spisset mot et mye tydeligere konsept. Samtidig har stedet beholdt det som var unikt og sjarmerende med originalen. Utvalget av spisesteder på Frogner er blitt spesielt godt det siste året, men i sin nye drakt har Kolonihagen kvaliteter som kan måle seg med de beste.