Restaurantanmeldelse av Nedre Foss Gård: Lykke på Løkka

Oslo har i Nedre Foss Gård fått et smykke av et serveringssted, der det foreløpig skinner mer av maten enn av stemning og service.

Som en drøm om svunne tider ligger Nedre Foss Gård i sommerkvelden. Det lyser forlokkende fra vinduene, det dufter mat og klirrer i bestikk, og det eneste som mangler nå er at grøntanlegget rundt den gamle herskapsgården fra 1802 blir ferdig. Nevzat Arikan, som oslofolk vil kjenne fra bl.a. Arakataka, Ylajali, Tekethopa og Olympen, har med denne overdådige satsningen på Løkka virkelig brutt barrierer. Det er prisverdig at kjøpmann Grüners flotte, gamle gård endelig skinner i nyrestaurert prakt.

Serveringskomplekset har mange ben å stå på – uteservering, mikrobryggeri, trivelig bar i taketasjen, selskapslokaler og endelig en restaurant med over 200 sitteplasser.

Selv på en søndagskveld var det store lokalet forholdsvis godt besøk, men halvfullt var det vel neppe. Førsteinntrykket ble uheldig. En servitør stod med ryggen til ankommende gjester, opptatt med sin skjerm. Men vi fikk til slutt vårt bord, skjønt uten så mye som et «hei», og etter en ganske lang ventetid fikk vi også bestilt to glass champagne, som kom på bordet, ferdig skjenket annetsteds. Vi lurte på hva vi hadde fått og spurte servitøren om navnet på boblene. «Det står der, det,» sa han og pekte nonchalant i vinkartet, hvorpå han snudde på hælen og forsvant. Til 145 kroner glasset kreves noe mer engasjement.

Vil du heller spise hjemme? Lag gourmetmat på ti minutter med en av disse oppskriftene på blåskjell.

I det hele tatt gikk innledende fase tregt, og vi fikk god tid til å beundre salene. Lyst treverk og lær, speil, kinesiskinspirerte tapeter, flotte detaljer og mye messing skaper utvilsomt et elegant, stilriktig uttrykk, men kanskje noe upersonlig og lite intimt. Jeg klarte ikke helt å la være å assosiere til en dyr, østerriksk sjokoladeforretning. Etter hvert som restauranten fikk satt inn giret og gode ting begynte å skje, ble noen viktigere motsetninger mellom stilen på spisesalen og på kjøkkenet tydelige.

Chef Mats Vaulens mat er hele veien god, til dels fremragende. Den er rustikk og enkel, flørter ikke med ytre effekter. Smaker og kombinasjoner er vel gjennomtenkte. Kjøkkenets idé er allikevel noe vanskelig å forstå fra spisekartet, som opererer med to faste menyer, dagens treretter og en flerretters Gårdsmeny, og dertil retter à la carte, fra henholdsvis grill, vedovn og den store røykovnen ute i gården. Kartet forklarer ikke hvordan det er tenkt at alt kan settes sammen, og bare dagens treretters var forklart på et eget ark. Gårdsmenyen forble uforklart til vi spurte selv. Det er lang avstand til kjøkkenet her, ikke bare i antall skritt, men også mentalt. Servitørenes oppgave må være å utligne avstanden, og med oppriktig engasjement formidle ut til gjestene i salen hva kjøkkenet driver med. Servitørene var ellers vennlige nok, men jeg fikk inntrykk av at sal og kjøkken ikke helt trakk sammen.

Har du mer lyst på thaimat? Les forrige ukes anmeldelse av Plah.

Maten var det som sagt ikke noe å si på. Grillede asparges med artig blanding av løyrom og annen rogn, samt en luftig hollandaise, var like utmerket som artisjokkhjerter i brunet smør på en mousse av mer artisjokk, dekket av ditto skum. Fin balanse mellom syrlighet og fylde. En salat med akkar, blåskjell og avokado var mer på det jevne, frisk og lett, men litt seig akkar, stakkar.

Så kastet vi oss inn i mellomrettene, der særlig den ovnsbakte blomkålretten, med miso, fennikel, kapers og sultanaer var et høydepunkt, med spenstig bruk av ingredienser som dempet og utlignet blomkålsmaken, som fort kan bli overveldende. Et posjert andeegg med morkel-espuma, cavatelli-pasta og sopp , gratinert med parmesan, hadde kanskje ikke utseendet med seg, men det er jo det indre som teller: En varm, hjertegod smak. Sjøkreps med estragonsmør og hvitløk manglet for det første det lille ekstra, og for det andre overfylte de det knøttlite ovnsfatet sitt og kom uten tallerken til å legge skall i, og uten krepsegaffel.

Sjøkreps kan du også lage hjemme - prøv denne oppskriften på sjøkreps på grillen.

Fra grillen kom så, i tredje runde, perfekt tilberedt havbrasme, med grønnsaker og harissa, mens jeg fra røykovnen fikk unggris fra Svartskog, med kimchi, fennikel og appelsin. Ypperlig, alt sammen, og med den samme hjertelige og enkle stilen.

Ostetallerkenen imponerte med et fint utvalg oster, riktig temperert, samt en super aprikos- og appelsinkompott. Alt for sjelden ser man suffleer på dessertmenyen, men her kom en rykende varm, perfekt utført hasselnøttsufflé med en skje kanel-is ved siden. Ananasdesserten hadde mange gode smaker, men manglet et friskt midtpunkt i all sødmen.

Til det hele fikk vi et veltilpasset løp med enkeltglass fra et rikholdig vinkart. Formkurven i måltidet hadde pekt oppover hele veien, og vi får håpe og tro at dette også gjelder for fremtiden til hele det flotte prosjektet Nedre Foss Gård.