Crowbar: Kul kebabsjappe

I søken etter folkelig og enkel perfeksjon ba jeg Twitter om råd. Hva med Crowbar, lød tipset. Kunne den redde kebabens dårlige rykte?

Da jeg først flyttet til Oslo for mange år og unger siden, hendte det at jeg vandret gatelangs sammen med gode venner i de små timer. En kebab i Torggata var ofte siste stopp. Siste stopp på en reise av dans og mislykket kurtise.

Skal du ut og spise? Last ned vår nye restaurant-app «Godt Ute» gratis til iPhone og Android!

En kebab i Torggata midt på natten er i seg selv en erkjennelse. Erkjennelsen om at du nok en gang vender hjem til hybelen alene.

Nå er ikke klokken mer enn syv her vi sitter på Crowbar – i Torggata. Lokalene tåler absolutt dagens lys. Det er ordenlig rustikk, på grensen til det uryddige. En stil som utmerket godt passer til et mikrobryggeri som dette.

Trebord og eksponert murstein går igjen. Sentralt plassert i første etasje står tre store rustfrie tanker hvor husets øl brygges. I tillegg til et rikt utvalg av egne ølsorter finnes det mer enn nok å velge fra andre produsenter.

Stilen fortsetter i andre etasje, hvor vi må henvende oss for å bestille husets svinekebab. Her sitter også kveldens eneste kvinnelige gjest. Uendelig mange ølsorter og murpuss er kanskje ikke det venninnegjengen er på jakt etter?

Menyen er kort og konsis. En kebab, fritert grisesvor, hjemmelaget potetchips – og en helstekt pattegris som må bestilles flere dager i forveien og koster 38 ganger mer enn nest dyreste ting på menyen.

En slik kort og konsis meny er modig. Her er det ingen plass til å gjemme bort noen retter som ikke er så vellykket. Og går du tom for gris, er det over for kvelden.

Med en sånn meny er det lov å forvente seg velgjorte smaksbomber.

Før jeg går videre, vil jeg allerede nå presisere at alt vi fikk å spise var kvalitets- og håndverksmessig båtlengder foran alt annet som selges som kebab i Torggata – og for øvrig ellers i store deler av lander. Råvarene er av et annet kaliber og maten er velgjort.

Men de store smaksbombene uteblir.

Selvlaget potetchips er alltid godt så lenge det gjøres riktig. Det er vanskelig å utsette mye på dem vi får servert her.

Fritert grisesvor er en av mine virkelige favoritter, en knasende godbit som gir meg minner om amerikansk sør-statskjøkken. Det å lage kebab av grillet svineknoker er også en førsteklasses idé.

Som sagt skal ikke Crowbar sammelignes med naboene i Torggata, til det legger stedet listen for høyt. Det er kanskje ikke bevisst, men høyere ligger den.

Fantastisk håndlaget øl i kranene, med stort smaksregister og herlige nyanser, stiller samme krav til maten. Det er her Crowbar kommer til kort.

Potetchipsen er vellaget, men kunne vært spenstigere krydret enn med enkelt salt. En god majones- eller rømmebasert dip hadde heller ikke vært å forrakte.

Samme skjebne lider grisesvoren, som heller ikke er smaksatt utover salt og kanskje pepper. Hva med en spruteflaske med epleeddik som kokken kunne sprutet over svoren like før servering? Det er så lite som mangler for å kunne spille på hele registeret. I stedet blir matopplevelsen monoton.

Selve kebaben er god, men intet mer. Sammen med grisekjøtt, timian, rosmarin og en tørr chilidressing blir måltidet hakket for ensformig. Alt kebaben trenger, er noen skiver syltet rødløk for syrlighet, så kunne urtene vært blandet i en tykk rømmebasert dressing som ville gitt retten nødvendig dybde.

Crowbar er mer enn en pub – og noe helt annet enn en kebabsjappe. Det er et sted for gutta som er opptatt av godt øl og håndverk i god hipster-ånd. Et sted hvor de kan sitte hele kvelden, drikke øl og aldri få den samme smaksprofilen to ganger. Da må maten holde samme høye standard.

Det gjør den, nesten. Det er for platt og monotont for til at jeg kan dele ut de beste karakterer, men det er ikke så mye som skal til.

Sjekk de siste anmeldelsene: