Fru K: Norsk restaurant anno 2020

Blant røvere skaper Fru K restaurant for fremtiden med nordnorsk pågangsmot.

Fru K er en dame det er vanskelig å forstå seg på. Åpning til pauker og basuner med landets fintfolk i glitter og stas legger forventningene høyt. I byens kjøkkenkroker hviskes det om ambisiøse priser. Samtidig er kjøkkensjef Fru Kari Innerå blant kokker kjent som et arbeidsjern som slett ikke smeller med dørene. Vi er usikre på hva som kommer til å møte oss her ute i Petter Stordalens røverhule.

Etter å ha blitt geleidet opp trappen av en engasjert ung dame fra resepsjonen setter vi oss og skuer ut over det mørke lokalet. Det er selvsagt gjennomdesignet til minste detalj. Høye stolrygger gjør at vi føler oss relativt uforstyrret selv om det er trangt mellom bordene. Spesielt setter jeg pris på de små halvveggene som deler opp et ellers stort lokale. Disse fungerer også som fiffige garderobeskap. Lyset fra det åpne kjøkkenet lokker blikket den veien. Med rommets mørke kontraster blir håndverket pent innrammet.

I tillegg til dagens syvretters meny finnes det seks forretter, fem hovedretter og et knippe desserter. Det er detaljbeskrivelser av råvarenes opphav og innimellom tolkninger av gamle klassikere. Kanskje vi omsider får oppleve «ny nordisk mat» som har røtter i en matkultur vi kan kjenne igjen. Det er i hvert fall en omfattende meny som burde dekke inn både hotellets gjester og feststemte restaurantvandrere. For prisene oppfordrer til en spesiell anledning. Med hovedretter rundt 300 kroner og hjortefilet til 425 kroner er det vanskelig å se for seg at mange av områdets beboere stikker innom for en hovedrett etter pilates.

Etter et glass champagne, som det senere skulle vise seg var rent tyveri, bestiller vi to ganger syv retter og blir behagelig belønnet. Fennikelbrød med pisket smør og brent løk setter med en gang tonen for et moderne måltid med en fot godt plantet i norsk mattradisjoner.

Siden kommer myke brødpinner med ferskost, piggvarrogn og dillolje på deling. Før en lang rekke utmerkede råvarer, skånsomt behandlet, passerer over bordet i en fire timer lang forestilling. Råvarer du har hørt om. Ofte i en smakskombinasjon som mormor kunne kommet på og ispedd moderne kokketeknikk kun der det løfter retten til et neste nivå.

Høydepunktene lar heller ikke vente på seg.

Konfitert eggeplomme med hvit smørsaus og løyrom er vakkert presentert og en delikat smaksopplevelse. En smak som ved hjelp av den syrlige sausen vagler perfekt på gjerdet mellom rik og salt. Enda bedre er torsk med svartkål, erteskum og en frisk puré på mint og eple. Vi lar oss også imponere av syltet og pannestekt åkersjampinjong med krem av pastinakk og sort trøffel. Likevel var kveldens absolutte høydepunkt en hel sjøkrepshale lett pannestekt i godt smør, servert på bittesmå buketter av blomkål med kylling- majones. En majones hvor den tradisjonelle oljen byttes ut med klaret fett fra kyllingskinn og gir en fylde som oljen aldri klarte.

Foruten en tafatt østersrett er det ikke mye å utsette på maten. Serveringen derimot har foreløpig for mange voksesmerter til at dette når helt opp. De blander sammen ingredienser og roter i rekkefølgen på den medfølgende vinmenyen. En vinmeny som for øvrig er stivt priset og langt ifra spennende nok til en vinliste kuratert (deres beskrivelse ikke min) av Dagens Næringslivs vinspaltist Merete Bø.

Prisene har i alle fall ambisjoner. 4500 kroner for to personer med vinmeny og aperitiff er helt i toppsjiktet. Fru Kari Innerå definerer fremtiden for «ny nordisk mat». Råvarer og smaker du kjenner igjen. Med moderne teknikk kun der det harmonisk gjør middagen bedre.

En fremtid som ligger i nye tolkninger av kjente smaker og ærlig håndverk. Langt fra i selvforsyning, fanatisk økologi og andre utøveres tidvise selvgodhet. En rett under pari, og rusk i serveringen spolerer toppkarakteren. Norsk restaurant anno 2020, du så den først hos Fru K.

Anmeldt i VG, 25. januar 2013.