Restaurantanmeldelse av Bass: Et sted for alle

Maten på Bass er bra og lokalet er kult. Likevel er det noe som ikke holder.

Det er en herlig tid å være ung og matglad i Oslo. De siste fem årene har byen fått stadig flere og bedre spisesteder hvor man tør å utfordre både grenser og ganer. Vi lever i en tid hvor det at maten smaker godt, ikke lenger er godt nok. Selv om andre skandinaviske hovedsteder rykker fra oss på alt av kulinariske rangeringer, er det allikevel bedre enn noen gang tidligere å være spisegjest i Oslo. Denne økte konkurransen gjør det vanskelig å overleve midt på treet.

Nyåpningen Bass ligger på hjørnet av Thorvald Meyers gate og Hesselbergs gate og bades i naturlig lys fra de enorme gulv-til-tak-vinduene rundt hele fasaden. Baren og bakveggen mot kjøkkenet er kledd i et lyst, heldekkende trepanel som står i sterk kontrast til det pussede betonggulvet, den eksponerte ventilasjonen og de uferdige betongsøylene. Designen er en slags blanding av et Arne Jacobsen-showroom og det lokale borettslagets utslitte øvingslokale, og føles både tilgjengelig og avslappet. Det er passelig rocka, passelig forseggjort og herlig upretensiøst uten å bli ustelt.

Apropos ustelt... Sjekk disse seks skjønnhetsproduktene du kanskje ikke visste at du trengte!

Spisekartet er lekent og gøyalt med knapt tjue små retter i litt tilfeldig rekkefølge. Noen er nærmest for barsnacks å regne, som fennikelsalami, ferske østers og to ulike oster. Mens andre er har mer substans som ribbe med rabarbra og makrell med agurk. Prisnivået er rimelig med retter fra 55 kroner til like over hundrelappen. De billige rettene gjør det selvsagt enkelt å stikke innom for en snack og et glass når du spaserer forbi midt i uka. Og selv om du skulle trenge både fire og fem småretter for å bli mett til middag er det lett å holde seg på riktig side av 400 kroner.

Bass lar seg ikke uten videre sette i bås, og mens dekoren og den store bardisken gjør at jeg får følelsen av at vi befinner oss et sted i skjæringspunktet mellom spisested og utested kan maten kanskje best oppsummeres som moderne kreativ. Den forholder seg ikke til tradisjonelle skiller mellom retninger og blander elementer fra flere kulturer slik svært mange restauranter gjør i dag. Presentasjonene og teknikkene kan man kjenne igjen fra steder som Fauna, Bokbacka, Aymara og Arakataka, men gjennomføringen er ikke like solid som hos disse.

Har du fått med deg at brioche-hamburgerbrød er ganske hot akkurat nå? Vi har fptt oppskrift på dem fra Fru Timian - sjekk den her!

For eksempel er kveitecarpaccioen lekker på tallerkenen med en silkemyk, irrgrønn avokadokrem og en kapersvinaigrette. Kapersens salte lake gir en fin kontrast mot avokadoens fedme, men retten savner syre. I tillegg er kveiten for tykt skivet med den konsekvens at den er seig og senete. En pen rett med gode smaker som likevel ikke helt treffer planken.

Enda finere og ikke minst langt mer elegant enn lokalet skulle tilsi er en makrell med agurk syltet i yuzu og ramsløk med ramsløkolje og marinerte sennepsfrø. Det er konseptuelt en svært god, om enn velprøvd, idé. Men igjen svikter det i utførelsen. Agurkene er ikke sure nok etter syltingen til å bryte opp den fete fisken, og ramsløken bidrar med lite annet enn grønnfarge. Kvaliteten på fisken er heller ikke førsteklasses.

En rørt oksetartar dekket med finkuttet romanosalat, parmesan og to lange butterdeigschips med ansjos er enda svakere. Det tunge lasset med salat gjør at retten ikke ser like sexy ut som de foregående og selv de smaksrike butterdeigschipsene med et hint av chili klarer ikke dekke over rettens håndverksmessige utfordringer. Flatbiffen er kuttet i for store strimler og er mer som rå biffsnadder enn en vellaget tartar. Den er i tillegg rørt inn med en olje som tar farge fra kjøttet og etter hvert «blør» utover tallerkenen.

Prøv å lage tartar hjemme - her får du oppskriften til kokk Trond Moi!

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Fritert kylling derimot er langt bedre. Knasende sprø og saftige kyllingbiter serveres med en fermentert (melkesyregjæret) bønnedip ved siden av, som jeg personlig ikke er svak for, men som absolutt holder det den lover.

Ribbe med rabarbra er kveldens høydepunkt. Det ser delikat ut på tallerkenen og smakene holder godt følge. Svinekjøttet er rikelig saltet og den søte og syrlige, men samtidig friske, rabarbrasausen balanserer ut både ribbefett og salt. De tynne skivene av rabarbra gir en ekstra syredimensjon når sausens sødme blir for dominerende mens små friterte svorbiter skaper variasjon i munnfølelsen.

Skeptisk til rabarbra til ribbe? Hva med varm, karamellisert rabarabra med jordbær og kanel istedenfor? Oppskrift finner du her!

Maten er elegant å se på og smaker godt, og selv om utførelsen sjelden er like stram som hos byens beste er helheten god nok til at det er verdt å besøke Bass både en og to ganger. Jeg er bare ikke sikker på at «godt nok» holder til å trekke folk enda et kvartal lenger bort fra Grünerløkkas sentrum når området nå har så mye å by på. Selv spiser jeg gjerne retter som er gode og ikke perfekte. I tillegg elsker jeg at de koster 65 kroner og at jeg ikke behøver å pynte meg for å gå ut og spise. Men jeg er jo så sjelden nord for Birkelunden.

Lyst til å prøve noe nytt i helgen? Det er nok å velge mellom! Alle våre restaurantanmeldelser finner du her!
Premisser for VGs restaurantanmeldelser
Poenggivningen reflekterer en helhetsopplevelse, der mat, service, og stemning bedømmes samlet. Uansett type spisested, blir alle bedømt etter graden av måloppnåelse i forhold til hva som er å forvente ifølge restaurantens sjanger og ambisjon.
Restaurantene blir besøkt én gang, men med fornyet besøk hvis første besøk skulle indikere at det blir gitt terningkast 1. Anmelderne ser bort fra hendelige arbeidsuhell, men forsøker å bedømme helhet og mønstre.
6 angir en usedvanlig vellykket opplevelse, langt over forventet
5 angir en meget god opplevelse, bedre enn forventet
4 angir en god opplevelse, omtrent som forventet
3 angir en skuffende opplevelse, noe dårligere enn forventet
2 angir en dårlig opplevelse med flere feil og mangler
1 angir en usedvanlig dårlig opplevelse med en rekke forhold under enhver kritikk