Til hovedinnhold

Restaurantanmeldelse av Sørenga Sjømat: I fiskenes tegn

10. august 2017Restaurant
NY: Sørenga Sjømat er nyåpnet, og har flott interiør med en bar/sjømatbar i midten av lokalet. Foto: Hallgeir Vågenes/VG
NY: Sørenga Sjømat er nyåpnet, og har flott interiør med en bar/sjømatbar i midten av lokalet. Foto: Hallgeir Vågenes/VG

Sørenga Sjømat

Sørenga Sjømat i Oslo leverer finfin fisk til folket, og så får vi håpe at folket innfinner seg.

Fisk er så sunt, sa mor, og lesset tallerkenen din full av noe hvitt, slafsete og trist som smakte medisinskap og som dessuten var like fullt av bein som skjelettskapet til en italiensk kommunepolitiker. Der og da lærte du å hate sunt og hate fisk. Hvis du da ikke vokste opp med fiskepinner, som var sunnhet kamuflert som parkett, og som smakte deretter. Alt blir bedre med ketsjup, som kjent. Det norske folks forhold til fiskemat har vært varierende, tross lang kyst og tidvis intens folkeopplysning. Og selv om forholdet er i bedring, er det fremdeles mange som trenger å overtales til å spise fisk til fest, og som for lengst har blitt så kule at de har sluttet å høre på mødrene sine. Det går i burger og meksikansk. Men kanskje kan steder som Sørenga Sjømat virke forlokkende? Sikkert er det at fisk er fremtidsmat. Og dessuten innmari godt, sa mor.

Lyse, store og moderne lokaler med upåklagelig maritim utsikt til Bispevika danner rammen for Sørenga Sjømat. Skjønt man må faktisk lete litt, på den ene og andre måten. Noen internettside lot seg ikke spore opp, og stedets Facebookside er i skrivende stund bare rot. Blant annet virker ikke direktelenken til booking-systemet deres, slik at man må kopiere og lime inn adressen i nettleseren. Stedets egen webadresse fører bare til et parkert domene. Sånt har et nyåpnet sted ikke råd til å tillate seg i en by med myriader av spisesteder, spesielt ikke når man har 500 sitteplasser å fylle. Og til tross for de 1000 kvadratmeterne er stedet merkelig anonymt fra utsiden; bedre skilting ville vært på sin plass.

Når det er sagt: Det var orden på resten! Her er ambisjonen at god fiskemat skal serveres i beste gastropub-stil. Og det får man til.

FISKEBAREN: I midten av rommet står baren, full av drikke og fersk sjømat. Foto:Hallgeir Vågenes/VG
FISKEBAREN: I midten av rommet står baren, full av drikke og fersk sjømat. Foto:Hallgeir Vågenes/VG

Trivelig og blid betjening er alltid et pluss, og vår servitør var så blid at hun kunne stanset en middels krig. Nå var det nokså glissent i lokalene, så betjeningen hadde god tid til alle, og forklarte det omfangsrike spisekartet godt, mens vi koste oss med noen utmerkede tsarskaya-østers og et glass champagne, til tross for at det bare var en regnværsmandag eller nettopp derfor.

Et utvalg av stedets mindre retter viste lovende takter. En chowder – en tykk, jevnet suppe – er jo et av glansnumrene i det amerikanske fiskekjøkkenet, og varianten på Sørenga sto ikke tilbake for chowdere jeg har fått i USA: God muslingkraft, grundig jevnet, spenstige grønnsaker og fiskestykker. Litt mer syrlighet og salt, og den ville gått sine amerikanske søsken en høy gang. Friterte ansjoskroketter var forbilledlig sprøe utenpå, med mye smak og en god majones til.

Et fat med små smakebiter fra disken skuffet heller ikke. En kule klippfiskkrem var ordentlig mumsemat, den kalde tunfisken likeså, og både husets røkte og gravede laks hadde mye smak. Sammen med eggerøre, sabaoynnesaus, middelhavsansjos og egensyltede oliven ble dette en riktig fin bar-rett, velegnet til hygge sammen med husets bra utvalg av drikkevarer, ikke minst på ølsiden.

SPRØTT: Fish 'n' Chips-en var en vinner. Merk: Bildene er ikke tatt samtidig som anmelder var på stedet. Foto:Hallgeir Vågenes/VG
SPRØTT: Fish 'n' Chips-en var en vinner. Merk: Bildene er ikke tatt samtidig som anmelder var på stedet. Foto:Hallgeir Vågenes/VG

Fish and chips hører selvsagt hjemme her. Denne hurtigmaten har noble aner i det spanskjødiske kjøkkens pescado frito; den kom til England med flyktende jøder derfra på 1600-tallet og har holdt den britiske befolkning i godt lune i skiftende tider, ikke minst gjennom to verdenskriger. Sørengas versjon var et stort stykke, perfekt fritert, rik på smak, fin i konsistensen. Her snakker vi real fiskepinne! Pommes frites-en var også perfekt, ertestuingen en drøm, remuladen utmerket.

Gratinert klippfisk i panne var også god og rik på smak, men virket ikke ferdig utviklet som rett. Den ble litt for grøtete, og sausen minnet dessuten i påfallende grad om chowderen jeg nettopp hadde spist. Her kunne med fordel noen fiskebiter vært byttet ut med noe som ga større tyggemotstand og variasjon, og man bør ikke få samme suppen to ganger, uansett hvor god den er.

Svele med en fin geitostis og en krydderkake med jordbær satte enkle, men gode punktum for et finfint måltid, der maten ikke sto tilbake for utsikten og trivselen. Så det er bare å stikke ut kursen mot Bispevika.

Publisert: 10.08.2017 kl. 15:26


Premisser for VGs restaurantanmeldelser

Anmeldelsen er et øyeblikksbilde av et måltid, en subjektiv vurdering av måltidet anmelderen blir servert der og da. Anmelderen og Godts redaksjon velger hvilke restauranter som anmeldeles. Restauranten blir i utgangspunktet besøkt én gang.

Terningen reflekterer en helhetsopplevelse, der mat, service, og stemning bedømmes samlet. En restaurant bedømmes etter ambisjon og restaurantens tilhørende kategori og sjanger. Anmelderne ser bort fra åpenbare arbeidsuhell.

usedvanlig god opplevelse

meget god opplevelse

god opplevelse

en grei opplevelse med en del feil og mangler

en dårlig opplevelse med flere feil og mangler

usedvanlig dårlig opplevelse

Har du kommentarer til anmeldelsen? Si din mening i kommentarfeltet, eller skriv en kronikk og send den til debatt@vg.no.

pear
Vil du lagre favorittoppskriftene dine?
Lag deg en gratis konto
Godt.no eies av Schibsted.
Annonse

Dagens beste tilbud

Godts ukemeny

Siste i Restaurant

Vet du ikke hva du vil lage?

Prøv middagsruletten

Kast mindre mat.

Bruk det du har

Hvordan var din opplevelse i dag?