Restaurantanmeldelse av Villani: Mer italiensk enn i Italia

Villani er en tegneserie-pittoresk trattoria med flott service, men manglende smak.

Bergen har akkurat våknet av bakrusen nasjonaldagen påførte byen. Været er like uforutsigbart som aksjekursene, men i motsetning til de siste årenes solskinn på børsen er ikke skiftende vær uvanlig i Bergen. Det er faktisk slik at regnmengden har økt med 15 prosent de siste årene. Som østlending kan jeg godt komme med forslag om å bytte et regjeringsbygg eller to mot litt mer regn i hovedstaden.

Villani ligger i den lille trehusbebygde gaten i Bergen sentrum, Skostredet. Det lett kaotiske, fargerike strøket er med å gi entreen til trattoriaen et innbydende og fristende inntrykk. Inne er det pyntet til gull i italiensk retro-estetikk. Det er mer italiensk enn i Italia her inne, selv om de massive treveggene og været utenfor raskt minner deg på at du ikke har reist langt.

På kjøkkenet snakkes det italiensk, det synges med til musikken de spiller der inne, som er en annen enn den i salen. Det hadde vært lurt å velge enten eller, og jeg ville valgt den musikken som fikk kokken til å synge. Det gjør noe med humør både på kjøkken og gjest.

Italiensk mat minner folk på en verden der mennesker er varmere, maten mer smakfull, vinglassene dypere og temperaturen er komfortabel. Det har gjort at den har bredd om seg, og er kanskje verdens mest populære nasjonal-cuisine.

I menyen har de et slags grønt stempel. Der står det at de bare serverer italienske råvarer. I den første av pastarettene, en frutti di mare, har de argentinske reker. Det er et stykke fra Italia, selv om Argentina har mange med italiensk avstamming.

Bruschette. Ristet surdeigsbrød med tomat. Det er en forsmak på sommer. Tomatene er søte, men rucola og ertespirer er tvunget på plass på tallerkenen, det er unødvendig. Tomatene er søte, oljen er grønn og brødet har en god smak.

En pasta med krem av gorgonzola og krydret nduja-pølse toppet med guanciale, speket svinekjake, er het og myk. Gule tomater tilfører litt farge og sødme. Det er mye mat i pasta med ost. Den holder deg gående en god stund når du skal vandre gjennom byen for å se på alle høydepunktene. Det er litt bitt i pastaen, men det hele blir en stor tallerken med en noe ensidig smak.

Salat med potet og blekksprut burde være en enkel og grei salat med nettopp potet og blekksprut. Dette er en variant tilsatt mengder med salat som strengt tatt ikke hadde trengt å være der. En haug av salat og radicchio rosso skjuler mør blekksprut og poteter. De salte, men litt smakløse kapers og de overkokte potetene trekker inntrykket ned. Det mangler litt smak. Det er salt, men de bitre smakene kjøkkenet er kjent for mangler.

En liten tiramisu serveres i et lite glass med lokk. Den smaker søtt, men kremen har tre forskjellige konsistenser og bærer preg av å ha stått en stund. Den er mektig, men i minste laget.

Vinlisten er omfattende og ikke bare begrenset til Italia. Det er en effektiv og blid service. Og når nabobordet finner rester av klingfilm i pizzaen, løses det raskt med ny pizza, kaffe og en unnskyldning. Kjøkkenet finkjemmer bakker for flere rester av plast. Det er betryggende å se et kjøkken reagere raskt på feil som strengt tatt ikke skal forekomme.

Villani er en favoritt blant de som gladelig deler bilder av sin hverdag på forskjellige medier. Og det er lett å forstå, det er svært fotogent det hele. Villani lager god Italiensk mat, men den kunne nok blitt bedre hvis råvarene var av litt høyere kvalitet.