Restaurantanmeldelse av Værtshuset Bærums Verk: Passer til alle anledninger

God service, gode smaker og historisk sus venter den som tar turen til Værtshuset Bærums Verk.

Værtshuset er landets eldste spisested. Det er kanskje derfor det er fint der, fordi historien henger igjen i park og hus. For det er en liten idyll der ved det tidligere ovn- og dørmakeriet. Nå er det brukskunst, håndverk og en og annen kjedebedrift som tiltrekker seg kunder, i tillegg til en fin restaurant som passer til alle anledninger.

Det lille huset er nesten gjemt mellom det frodige grønne. Det er frisk luft, det er lukt av klorofyll og våt asfalt etter styrtregn. Det lille huset har en flott hage der man kan grille kjøtt og grønnsaker på saltstein, nyte en kald pils og se på andre folk gjøre det samme. De dagene da regnet uteblir.

Innvendig er det små stuer delt av høye terskler og lave dører. Veggene er dekket av minner fra svunne tider. Bilder fra gutteklubbers feiringer fra tiår tidligere. Tiden som er fryst i rammer fra 60-årslag på 70-tallet og brylluper fra tiden da håret var høyere enn renten.

Skal du feire noe stort; et jubileum, et rundt årstall, salgsrekord på kvadratmeter utenfor sentrum og sånne ting vi feirer, så kan du flotte deg med en Krug, priset pent til bare noen hundrelapper over polpris. Sånt er fint å ha med seg nå som strømmen, skatten og avlaten til gudene for de dårlige tider skal betales.

Her kan du velge selv mat fra en meny, eller du kan gå for kokkens valg. Velg fra tre til seks retter, med tilhørende vinpakke. De beste råvarer som kan oppdrives, er løftet de gir på menyen. Å legge lista høyt er prisverdig, men det gjør også faren for riv langt større. De har seks forsøk, det er jo noe, og det starter fint, med en kongekrabbe.

Kongekrabben hviler på fennikel uten smak, lett brent linchips har fravær av harskhet og ramsløkskummet er frisk og delikat. Hadde fennikelen smakt mer hadde retten vært meget god. Vinvalget passer til de fleste ganer, men har ikke noe å tilføre retten. Vi skulle gått for den flasken med champagne.

Pepret elg er neste forrett ut. En carpaccio av elg ligger fint på tallerken under en pen haug av rucola, toppet med det norske svaret på parmesan, Holtefjell XO. En majones er smakt til med sausen som har navnet ingen kan uttale – Worcestershire sauce. Rucolaen er våt, det gjør hele retten vandig, men smakene er gode.

Servicen på vertshuset er vennlig, effektiv og god. Det er et lite mannskap her, men de får jobben gjort, gjestene på bordene rundt er begeistret og rødvinslatteren sitter løst.

Et stykke piggvar har selskap av hummerfrikassé, spinat, asparges og dill. Og det smaker herlig av dill. Det smaker herlig mye av hummerfrikasseen også. De store og gode smakene kamuflerer hovedrollen, havets beste fisk, piggvar.

Kalvefilet med morkelsaus, det er som en deilig reise tilbake i tid. Med nykål, sommergrønnsaker og stekte nypoteter er det en frisk klassiker som blir servert. Kalvefileten er kyndig stekt, sommergrønnsakene har tygget de skal ha, og smaker, ja nettopp sommerlig. Sausen er salt, men den savner en større smak av morkel, soppen med det merkelige utseende har en smak som kler kjøtt, men her er den for svak til å kunne utgjøre en forskjell.

Desserten – rabarbra med mandelkake er sommerlig og frisk, sitronkremen tilfører flere smaker av syre og sødme, og er en fin avslutning på et hyggelig måltid.

Du får en fin kveld på vertshuset, det sørger god service, god matlaging og et lite hus med historisk sus for. Men kjøkkenet kunne med fordel gjort det enklere for seg selv, for det kan smak, det blir bare litt ofte ufokusert og med litt for mange elementer på tallerken.

Ta dere en tur til Bærums Verk. Støtt en kunsthåndverker, og spis et godt måltid mens du ser på historien som finnes på veggen rundt deg. Det blir en fin dag.