Restaurantanmeldelse av Hos Moi: Det er greit på Moi

Bølgen er borte og Moi står tilbake alene. Det blir bedre mat av det, men det er et stykke igjen til fantastisk.

Trond Moi, kokken fra TV 2 og hvitevarereklamene, han som alltid smiler og som elsker basilikum, er det perfekte vertskap. I dag er vi heldige for han står selv i døra og ønsker gjestene velkommen. Stemningen settes umiddelbart med en lokal rosa gin og tonic med rabarbra fra Tronds private hage.

Hos Moi har sørlandsbyens flotteste beliggenhet - i solveggen, med utsikt over det lille havnebassenget ved fiskebrygga. Smilende menn med læraktig, solfylt hud og mokasiner speider etter båtnovisers underlige krumspring i bukta nedenfor, slik de har gjort i tyve år. For noen år siden var en tidligere idolvinner riktig så uheldig. Lyden av knust glassfiber er dyr. Ettersom korona har skutt fart i bruktbåtsalget, kan vi anta at stamkundene vil få nok å se på i år også.

Men her inne på restauranten er det den private hagen til Trond Moi som får mest oppmerksomhet. Alle retter har fått noe han dyrker i hagen sin. Å formidle selvforsyning og egendyrking i disse tider er prisverdig. Godt og friskt er det også.

Menyen hos Moi fremstår som et publikumsfrieri. Den virker nærmest som resultatet av en spørreundersøkelse blant passerende. Her er det noe for alle. Den spenner fra luksuriøse råvarer i form av rogn og villaks, til den mer ordinære burgeren. De har også kjøkkenets valg, i form av en smaksmeny på fem eller syv retter.

Villaks, ponzu, snacksagurk. En signaturrett i ti år. Laksen drukner litt i smaken av soya, men den grønne chilien, vårløken og koriander gjør det hele til en behagelig smaksbombe.

Et slags forsøk på hyllest til de første grønnsakene, primørene, kommer skeivt ut. De små fine gulerøttene fra Hesnes mister det som gjør en gulrot skikkelig god. Et pulver på sjøgress og beinmarg ligger pent i de syltede, halve løkene. Smør blir lagt over med en skje. En moden champagne kjemper en tapt kamp mot alt det søte. Det blir for søtt og syrlig og det salte er nærmest fraværende.

En sjøkreps og hummersuppe er fyldig og rund. En olje av basilikum flyter pent på den skummende suppa. En sylta sellerirot tilfører ikke den syren som suppa hadde trengt. Suppa serveres av en levende konfettikanon, Moi kaster blomster i lufta over oss.

Servicen på brygga er av det sørlandske slaget: Den er blid, myk og trivelig. I tillegg er det sol, musikk og mengder med gin og tonic. Det er festlig her også på en tirsdag!

«Dette skal være det siste jeg spiser før jeg dør», sier Moi, «12 kamskjell og en god Chardonnay.»

På bordet kom det ett kamskjell. Muskelen ligger i skjellet dekket av en redusert beurre blanc tilsatt fløte. Store lakserogn drukner i smørsausen og karrismør smaksetter det hele sammen med friterte kapers. Det blir tungt og fett.

Klarer du flere enn ti av disse er du nærmere døden enn noen gang. Men en død påført av smør, fløte og kamskjell er kanskje ikke den verste veien å gå på.

En lange med sommerlige erter og salat fra hagen til Trond. Fisken er godt tilberedt og det søtlige og grønne i ertene underbygger den friske, lett salte og gode fiskesmaken. Dette er kveldens høydepunkt. Løpstikke, bjørnerot, hønsegress og kjørvel - en deilig salat som ligger over ertene.

En indrefilet av okse serveres med sommerløk og rødvinssaus. Det er godt, men ikke spennende. Retten fremstår som en hit av Rolling Stones - du nynner med, og faren din er nok i ekstase, men det fremstår ikke friskt. Det er ikke noe galt med gamle schlagere, men nostalgi er ofte best i små biter.

En sorbét med pasjonsfrukt, appelsinkrem og bær fra hagen er en søt og god avslutning. Bringebærene kommer fra hagen, men blåbærene kommer hverken fra hagen eller skogen, de er fra Nederland. Her hadde kjøkkenet gjort både seg selv og gjestene en tjeneste ved en kort bærtur i skogen.

Det er greit hos Moi. På Sørlandet betyr greit alt fra helt greit til fantastisk. Det er tonefallet på ordene før greit som angir hvor greit alt er. På brygga under solen er alt greit. Men maten, den er grei. Moi er på vei mot en grønnere meny. Han kan med trygghet kutte mange av de gamle traverne.

Har du lyst til å lese flere restaurantanmeldelser? Vi har samlet alle våre anmeldelser HER!