Strand Restaurant: Usnobbete gourmetmat

Med små skjønnhetsfeil leverer Strand Restaurant i Bærum et gjennomført godt og ikke minst hyggelig måltid til en helt akseptabel pris.

Noe av det beste ved å få lov til å smake seg gjennom et stort antall spisesteder over flere år, er å merke hvordan restaurantverdenen i Norge er inne i en blomstringsperiode. Flinke, entusiastiske og ambisiøse kokker og servitører forsøker å løfte den faglige standarden mange steder. Og om én samlet meny eller én spesifikk rett ikke skulle treffe, er det allikevel grunn til å gi ros i alle retninger for denne given. Restaurantene løfter seg selv, og løfter samtidig gjestenes opplevelse – og naturligvis også deres forventninger. Systematisk lagarbeid og rekruttering ligger bak.

Særlig hyggelig er det når matopplevelser på godt og høyt nivå blir tilgjengelig for mange gjester uten at de behøver å vrenge lommeboken av den grunn. Hvis man mener noe med de fagre ord om å styrke matkulturen i landet vårt, herunder å gjøre publikum mer kritisk bevisst, så er det nettopp i restaurantene for de såkalte «hverdagsanledningene» at slaget står.

Godt anmeldte Texas Barbecue Café på Stabekk tidligere i år - les hele anmeldelsen her.

Strand Restaurant, under Tom Victor Gausdals erfarne ledelse, er nettopp et slikt sted. Ikke spor av snobberi, beliggenheten i beste Bærum til tross. Et ordentlig mathus der fjellstøtt håndverk merkes i alle ledd. Her er restaurant og brasserie, samt bakeriutsalg med kafé. Restaurantens lokaler er trivelige med fjordutsikt. Selve husets mangslungne historie blir en del av opplevelsen, pent restaurert og istandsatt. Her har det vært herskapsbolig i tidligere tider og strandrestaurant og selskapslokaler gjennom mange tiår, til glede for lokalbefolkningen.

På kjøkkenbenken med Tom Victor Gausdal: Gourmetkokken som harryhandler i Sverige

Gleden kan umulig ha blitt mindre i det siste. Den faste chefmenyen på fem retter, som kan reduseres til tre, er ikke rekordbillig, men allikevel en svært god deal til kr 525,- for tre retter og kr 765,- for fem retter per person. Forbilledlig er det også at man kan få en treretters «minichefmeny», som stedets lærlinger står ansvarlig for. Man kan også plukke retter fra menyene, eller fra et lite, men bra sammensatt spisekart. Barna er det også tenkt på.

Men denne kvelden valgte vi chefmenyen. En ganefornøyelse utenom meny kom på bordet som innledning, en carpaccio av hjort, nydelig anrettet. Dessverre var hjortekjøttet mer enn en tanke seigt, og dessuten ikke tilpasset den ene gjestens kjøttfrie diett, selv om det var gitt grei beskjed på forhånd. Første rett, boller av kamchatka-krabbe med avokadokrem, fermentert hvitløk, stangselleri, melk med pepperrot og en persille-korianderolje, var et lite mesterstykke. Balansen mellom syrlighet og salt, og mellom teksturene i ingrediensene, vitnet om det flotte håndverket jeg nevnte tidligere, det som kan løfte forholdsvis enkle ingredienser til et høyere hele. Her manglet egentlig bare en skje for å få i seg alt som var igjen av deilig smak på tallerkenen.

Vår vennlige servitør hadde kyndige vinanbefalinger, samt entusiastisk innblikk i hver enkelt retts ingredienser og tilberedelsesmetode.

Dagens fangst var skate. Den var perfekt stekt og kom med frisee-salat, sitrontimian, potetchips, hummer og et flott skalldyrskum. Skal man være en smule streng, og det skal man av og til, kunne man kanskje sagt at den manglet det lille ekstra, et ytterligere raffinement for å bli helt minneverdig. Men noe galt var det ikke med den. Tvert om.

Derimot var det vel en tanke feil at hjorten gjentok seg i hovedretten av kjøtt, denne gang som grillet ytrefilet, med herlige variasjoner av jordskokk, dilltapioka, eple og krydderglace. Smakene og kombinasjonene var ypperlige, men dessverre var mørhetsgraden på ny mindre tilfredsstillende. Synd, for selv om ikke restauranten driver med hjorteoppdrett, er det allikevel kjøkkenets ansvar å sørge for god nok mørhetsgrad på kjøttet – subsidiært varmebehandle det slik at ikke gjesten må kjempe med bestikket; en skarpere kniv ville uansett vært på sin plass. En Barolo, en Anselma 2007 Riserva, et helt riktig valg, virket imidlertid forsonende.

Norske oster, med restaurantens rustikke honning fra hagen, bød på tre velkjente: Munkeby, Eiker og Kraftkar – samt en overraskelse med stor smaksfylde, en ultravellagret Norvegia, rett og slett. Ny, flott vinmatch der dessertvinen, en Domaine Saurigny av den nye, naturlige skolen, skapte assosiasjoner til frost og høst, eple og honning. Havre-is, kondensert melk med havre, multer, kastanjekrem og blinis – eller sveler, rett og slett – skapte strålende avslutning på et alt i alt meget flott måltid i hyggelige omgivelser og med lave skuldre.

Flere restaurantanmeldelser med mat i samme sjanger?