Restaurantanmeldelse av Njokobok: Lett kaotisk, men herlig

Njokobok er ikke stedet for deg hvis du vil ha det striglet, ferdig og klart. Men orker du vente, vil du bli overrasket.

Helt på hjørnet av Tøyen, rett ved Galgeberg, ligger en liten restaurant som er en del av en større bølge. Vestafrikansk mat er in, hot og veldig godt. I London lager Ikoyi mat med krydder fra Vest-Afrika og lokale råvarer fra områdene rundt London. Ikoyi fikk to stjerner ved sist utdeling av Michelin-guiden. I Paris har Mory Sacko åpnet en restaurant som blander vestafrikansk mat med franske og japanske smaker.

Njokobok er ikke en restaurant der maten kommer i små porsjoner, ikke kommer den dandert på små tallerkener heller. Den kommer på fjøler, i hauger. Når man bestiller mixed grill i hvert fall.

Njokobok har et langt stykke igjen på service og kunnskapen om logistikk i en restaurantsal. Men det er først og fremst et prosjekt som drives frem av en mann med et ønske om å formidle kultur og smaker vi ikke har smakt, og dernest et sted for mat. Han trenger rett og slett hjelp i salen. Men hva gjør vel det når musikken er deilig, og kjøttet er godt, og man vet på forhånd at det blir litt kaotisk? 

Lokalet er minimalistisk innredet, selvgjort, med en mengde grønne planter. Dette er et enmannsshow, med litt hjelp på kjøkkenet. Men stemningen er særdeles god. Og bringer frem smil uansett hvor lenge vi må vente på bord. Ofte er det kommunikasjonen som er hemmeligheten til blide kunder. Så lenge man bli fortalt hva som venter, så kan man også vente. 

For venting blir det. Både før og etter. 

Et lite shotglass er fylt med en gul væske som smaker av ingefær og noe som minner om ananas. Den gyldne væsken varmer og brenner fint i halsen. Den kalde februarmåneden blir skylt bort. Drikken har ankommet bordet mens hovedpersonen vasker og rydder resten av lokalet til de andre gjestene som kommer. 

Menyen rommer én forrett, men den er god. En sardinpaté smaker salt og deilig av sardiner og grønne oliven. Den er frisk og blir raskt fortært. 

Drikkekartet er begrenset til øl, hvitvin og rødvin. Men det gjør ikke så mye, en halvliter pils kan være det beste følget til mat, når maten er grillet og full av smak. 

Menyen er heller ikke stor, men den er fristende. Grillet kjøtt, grillet fisk, risretter og en dessert.  Det varierer hva som er tilgjengelig, og ofte er noe utsolgt eller ikke tilgjengelig. Men en del av livet er faktisk å oppleve at noe man har lyst på ikke er tilgjengelig, så får vi heller ta turen tilbake. Det er det nok lurt å bli mer vant til i tiden som kommer. 

Det anbefalte er mixed grill, og anbefalingen er god. 

En stor trefjøl med kjøtt serveres med tre sauser, med smaker som er sjeldne i Oslo. 

Kjøttet er grillet på kull, med et krydderbilde som er varmt og fullt av pepper og syre. På fjøla er også en skarp sennep. Kyllingvinger og lår, og biter av lam. Kjøttet er saftig, og de tilhørende sausene tilfører sødme og hete. Det hele passer godt med en kald pils. En hvit ris med kokos er fint følge og er deilig til de kraftige løksausene. 

Lokalet fylles raskt, og det er åpenbart lokale stamkunder som kommer. Det er folk som vet hva som venter og som kommer igjen, og igjen. 

Njokobok er ikke stedet for deg hvis du vil ha det striglet, ferdig og klart. Det er et prosjekt som fortsatt er under utvikling. Men vil du oppleve noe annet, spise noe du ikke har smakt før, og har du tid til å vente på servering og regning, er Njokobok verdt turen og pengene. 

Når det står på som verst, med pandemi, krig og generell faenskap, kan det være fint å oppleve noe annet. Noe som får en til å huske at verden er større, og at det finnes ting som er fint, lett kaotisk og herlig. At ting er ikke svart hvitt og at det finnes nyanser, motsetninger, og selv om noe ikke er bra, kan det andre være bra nok til at det etterlatte inntrykket er mer enn godt nok.