Restaurantanmeldelse av Michaels: Michaels Opus

Av og til trenger du en skikkelig fest. Det er da du skal ta turen til Briskeby.

I den gamle trafostasjonen har Michaels tatt over der Bølgen og Moi slapp. Bølgen rant ned til Bygdøy allé, men Michael Skiri ble igjen. Han er nå sjef over far og sønn Buchardts første restaurant-satsing: Michaels.

Her kan du kose deg med flotte råvarer og fine viner. Jo dyrere, jo bedre er regelen. Men dyrt blir ikke nødvendigvis bra. For selv om råvarene det lokkes med er fristende, tar kjøkkenet noen merkelige valg når det kommer til utførelsen. Sjøkreps, estragon og brunet smør høres i teorien bra ut. Men der jeg drømmer om en stor og saftig sjøkrepshale, ender jeg opp med fem halve sjøkrepshaler, små av størrelse. Brunet smør med estragon tilfører sårt trengt fuktighet til de tørre halene. Dette er kanskje en god tapasrett på en bar til en hundrings, men her, i denne feststemte hallen med eksklusive steinmaterialer, fløyelsstoffer og høyt prisnivå, fremstår det som en skuffelse.

Belgisk vaffel med løyrom er en klassiker i Oslo. Men denne vaffelen er ikke belgisk, den er nærmere en spansk omelett. Den egner seg som et fartøy for løyromens vei fra tallerken til munn, men det er også det hele. Retten smaker heldigvis mye av løyrom.

Michaels er et livsbejaende sted. Verdens beste låter blir spilt over anlegget og heies frem med gledesrop fra gjestene. Når volumet øker, danser de også på bordene, ifølge servitøren. Det skjer vanligvis først etter desserten. Her er det vipper, pupper, sixpacks, negler, lepper – alt som kan kjøpes for penger. Du kan ikke annet enn å smile fra øre til øre. Mye er ikke bare mer, mye er masse mer. Selv de mest livstrøtte av oss sliter med å holde entusiasmen tilbake.

Les også: Restaurant Hyde - det må jobbes med detaljene

Men vi må spise også. En laks sashimi kommer i form av skivet laks med grå skorpe. I japansk matlaging er sashimi en rett som viser frem kokkens evner med kniven, samt hvor god han er til å finne den beste fisken. Følger vi den regelen, har de noen utfordringer på Michaels kjøkken. For dette er ikke sashimi, det er kald og tørr laks med et ørlite hint av Asia.

Den påfølgende retten med kongekrabbe og pepper smaker hverken krabbe eller pepper. Kanskje det skal være ment å være en versjon av en Singapore pepperkrabbe, men den smaker egentlig bare av karamell og kål, hvor kålen er fennikel.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Servicen er virrete, men det skal ikke stå på hverken vilje eller smil. Et forslag om en flaske Chassagne-Montrachet kommer like umotivert og uventet som et forslag om at noen snart burde besøke toalettene. Som for øvrig er designet av kjente influensere innen alle sjangre; mote-influensere, gamle idrettsstjerner-influensere og artister som er ekskjærester av skuespiller-influensere.

En usaltet piggvar druknet i en oversaltet skalldyrsaus med risoni og saltbomber av friterte grønnkålblader. Hvem har bestemt at kjøkkenet ikke skal smake på maten? Piggvaren er tørrstekt og lei å tygge. Men jeg er like blid og musikken er munter. Biten jeg får med fritert blomkål er proppet med umami og salt. Retten er kveldens høydepunkt fordi den er fritert.

Lørdag er en eneste lang fest på Michaels. Champagnebrunsjen slutter nesten aldri, den glir bare videre over i fest med middagsservering. På ukedager er nok ikke stemningen like høy. Da håper jeg maten er mye bedre.

Det er ingenting på menyen her som er verdt turen i seg selv, men så kommer man heller ikke hit for maten. Man kommer hit for å høre Erik Prydz’ Opus bli spilt over stereoen mens Norges svar på Bruce Willis high-fiver og slengkysser Norges Warren Buffet. Du har kommet hit for å se hvordan de rike har det, og med det, kanskje få lov til å være med på festen. Gjør som stamkundene: pirk i en laks sashimi og svelg det ned i ørsmå biter sammen med en flaske hvit burgund mens du blir danset inn i natten for full musikk.

Livet er herlig på Michaels – så lenge du ikke er sulten. Terningkast 3 for festens skyld.

Lese mer? Her finner du alle våre artikler!