Restaurantanmeldelse av Anne på landet: Sommerforbedring

Nye koster måtte til på gamle Frognerparken Kafé – nå kan man endelig få skikkelig mat på en av Oslos mest tradisjonsrike uteserveringer.

Med få unntak har de tradisjonelle uteserveringene i Oslos parker vært et sorgens kapittel i mange somre. Enten har maten vært industriell, eller redselsfull, eller overpriset, eller alt sammen på en gang. Dette, kombinert med et publikum som mister sin kritiske sans straks utetemperaturen kommer over 15 grader, har ikke dannet grunnlag for noen god utvikling.

Alt var ikke nødvendigvis så mye bedre for 30-40 år siden, heller. Små, upraktiske og gamle driftsbygninger har alltid skapt problemer for dem som skal servere mat på slike steder. Korte somre med mange regnværsdager likeså. Men når man i andre storbyer på den nordlige halvkule får til å holde sine klassiske uterestauranter noenlunde i hevd, må også Oslo få det til.

Nå ser det ut til at det er tatt grep, som det heter, på gamle Frogner Friluftsrestaurant, bedre kjent som Frognerparken Kafé, som har ligget brakk en stund. Spenstig nok er det Anne på Landet – Hvervenbuktas populære kafé og matvogn – som har fått ansvaret, akkurat 100 år etter at kafeen åpnet. Det er et stort fremskritt i seg selv at uteserveringen tas på alvor av både eiere og drivere.

Man går til disken inne i det pent oppussede kjøkkenbygget (der det nå også er gråværsbord innendørs) og bestiller, og det kan nok by på trengsel hvis det blir folksomt på det store uteområdet. Spisekartet er, klokt nok, ikke stort. Men er det riktig satt sammen? En smak på de fleste av rettene etterlot inntrykk av store fremskritt sammenlignet med tidligere, men allikevel rom for forbedring. En soppsandwich var god nok, men hadde ikke spesielt kraftig soppsmak. Salaten som fulgte den var frisk, med mange ingredienser. Gulrotsuppen var det noe verre med, den fremstod med litt for lite smak og noe vandig. Og så gulrotsuppe, som kan smake så intenst godt.

Sjangerforståelsen er viktig på et slikt sted. Den tradisjonelle uterestauranten i Oslo er en slankere fetter av den tyske Biergarten. Da er det viktig å matche både forventninger og tradisjon. Ut over øl og godt drikke, er det tre typer retter som bør gå igjen: Lette saker som smørbrød og salater, klassiske sommermiddagsretter, samt et par tyngre hovedretter. Dertil enkle, gode sommerdesserter. Barna bør også ha alternativer.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Da lammepølse med fennikel og potetmos kom på bordet, slo det meg at dette var høstretter, alt sammen. Sopp, gulrot, lam. Hva med en stekt makrell? Lammepølsa led under samme problem som de foregående rettene, nemlig at den var god, men forsiktig i smaken. Hvorfor ikke smelle til med litt mer aroma, når man først lager pølse? Og hvorfor ikke to forskjellige pølser, for eksempel? Potetmosen var også god, men helt glatt og forsiktig i smaken. Fennikelen bør høvles svært tynn. Chèvresalaten hadde gode ingredienser og fint balanserte smaker, men kunne godt hatt mer ost.

Vandig var også rømmegrøten, med forbausende lite smak – og dette var enda en høstlig eller vinterlig rett, som det er vanskelig å forbinde med sommer i Frognerparken. Men sommeren var der jo uansett, og det var hyggelig å sitte i skyggen og endelig få skikkelig mat her.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Selv om huset er blitt pent, er utendørsinntrykket fremdeles litt tilfeldig. De gjenværende, gamle møblene er pent pusset opp med støtte fra Frognerparkens Venner, men piknik-benkene bør forsvinne med en gang. Ikke bare fordi de er vriene å benke seg i, og ikke fordi de får gjestene til å se ut som småunger ved nistematen i barneparken – selv med ølglass på bordet er det bare utedressen som mangler. Nei, de må vekk fordi de ikke passer inn i det unike miljøet. Byantikvaren, som bokstavelig talt holder til vegg-i-vegg, i Frogner Hovedgård, kunne kanskje støtte en komplettering av møblene?

Ikke bare den hyggelige betjeningen, men også dessertene hevet inntrykket adskillig. Kanelsnurren var utmerket. Appelsinkaken med kandiserte appelsiner var deilig og og saftig, og selv om det virket umotivert med marshmallows på vaniljepaien, får også den bestått, i likhet med sitronpaien med marengs.

En løfterik firer må bli karakteren foreløpig og kanskje kommer neste sommer.