Restaurantanmeldelse av Pinerolo Americano: Overbevisende amerikansk

Pinerolo Americano i Oslo serverer et forrykende godt amerikansk måltid og gjør sine gjester glade og mette.

Italienske Pinerolo Cantina har gått hen og fått et avkom, nemlig Pinerolo Americano, ved Solli plass. Nærmere bestemt befinner vi oss i hjørnelokalet som i mange år huset Per Poppes trivelige musikkafé Frölich, senere det Lyon-inspirerte Le Bouchon. Men hvis man tolker navnet Pinerolo Americano dithen at det serveres italiensk mat med amerikansk vri, så tar man feil. Avkommet har gjort amerikaner av seg, tvers igjennom.

Men det gjelder for det nordamerikanske kjøkkenet, som i andre store land, at det er mange regionale kjøkken, varianter og vrier. På Pinerolo Americano har man tydeligvis gjort et bevisst valg om å holde seg til nordøstkystens stil, med sine lett kultiverte tolkninger av USAs mangslungne kjøkken, som antagelig også er den tapningen som går best hjem hos et europeisk publikum. Også interiøret holder samme stil, i den grad at man kan komme til å tro at man er i en hyggelig, lokal restaurant et sted i The Hamptons på Long Island, eller i Portland, Maine.

Amerikansk mat er mer enn hamburger. Men det er det også. Her er våre beste hamburgeroppskrifter til helgen!

Det hele er svært vellykket, både når det gjelder mat og service. Og for å ta det siste først: Til tross for at stedet har hatt åpent i knappe to måneder, har ryktet tydeligvis gått om at her er det godsaker å få. For det var vanskelig å få bord, og smekkfullt da vi kom, med glade og livlige selskap rundt hvert bord. Så servitørene hadde virkelig nok å henge fingrene i, fra vi kom til vi gikk. Allikevel var de blide og oppmerksomme og hadde stålkontroll på timingen.

Man kan velge mellom to faste menyer, Boston og New York, som hver består av 3 forretter og en hovedrett fra grillen, som alle hovedretter kommer fra; fisk eller kjøtt, med henholdsvis 3 eller 4 tilbehør. Dertil dessert. Eller man kan velge fra det lurt sammensatte spisekartet, der en håndfull forretter og småretter kan stå alene, eller man kan gå rett på en av hovedrettene fra grillen og tilbehør etter valg.

Variasjonsmulighetene er altså mange, og vi prøvde både et fast og et fritt løp. Og vi ble ikke skuffet over noe. De friterte østersene var store og knasende sprø, helt perfekte, like gode som de vidunderlige krabbekakene, New England style, på kongekrabbe og hyse, servert med fennikelsalat og en chipotlemajones med passelig sting. Dagens suppe på blomkål var tykk og rik på smak, med fin konsistens på vårløken og den røkte laksen. En tartar av kveite med lakserogn, agurkvinaigrette og sennepsfrø var også super. For ikke å snakke om ribbestykkene som var langtidsstekte og smeltet i munnen, perfekt krydret. Chili ga en smule kontrast, og salaten den sødmen som gjerne er påkrevet til ribbe.

Syns du det er rart med ribbe før julesesongen? Ta den helt ut og prøv en asiatiskinspirert variant med plommesaus!

Men vi var bare så vidt i gang. Fra grillen hadde mitt spisefølge bestilt en indrefilet, medium rare, og det var den også. På sekundet. En perfekt rib-eye på alle vis. Selv fikk jeg shortribs i store mengder, svært gode, der BBQ-marinaden hadde dannet fin glasur på utsiden av stykkene og dessuten fulgte med i rikelige mengder. Klassisk grillkunst, altså, og vi var ikke et øyeblikk i tvil om at kokken ved flammene denne kvelden var en virkelig rôtisseur, en stekekokk i mesterklassen.

Artikkelen fortsetter under tilbehøret.

Mye tilbehør fulgte, og hvert enkelt var flott tilberedt. Pommes frites-en med tydelig smak av trøffel var så perfekt sprø og luftige at man fikk lyst til å spise alle sammen, men det kunne man ikke, skulle man også få i seg de deilige stykkene av maiskolber, for ikke å snakke om portobellosoppen, som ikke bare hadde en deilig syrlighet av rødvinen de var stuet i, men også den perfekte, fjærende konsistensen som sopp så altfor ofte mangler når den endelig kommer på bordet. Heller ikke den friske tomatsalaten manglet spenst. En aldri så liten Caesar-salat var sprø og nylagd, og helt på amerikansk maner, mens sausene og dippene var smaksrike, alle sammen; særlig chimichurrien, urtesausen, var velbalansert og fin.

Lyst til å prøve å lage chimichurri hjemme? Her får du oppskriften!

Om vi hadde plass til desserter? Egentlig ikke, men en Key lime pie var like god som du får den de beste steder på andre side av dammen, og så får leseren tilgi at det ikke var plass til en smule av dagens kake, enda jeg ikke betviler at den var god, den også.

Pinerolo Americano serverer ikke avansert mat. I tråd med de beste tradisjoner for American Home Cooking holder man seg til de grunnleggende smakene og de store porsjonene. Men man får til det som mange flere steder burde strebe etter: Om det er enkelt, skal det også være veldig godt og riktig tilberedt. Her var hver enkelthet, hvert element måltidet kunne settes sammen av, helt riktig. Da blir alt riktig.

Ut å spise i helgen? Alle våre restaurantanmeldelser finner du her!
Premisser for VGs restaurantanmeldelser
Poenggivningen reflekterer en helhetsopplevelse, der mat, service, og stemning bedømmes samlet. Uansett type spisested, blir alle bedømt etter graden av måloppnåelse i forhold til hva som er å forvente ifølge restaurantens sjanger og ambisjon.
Restaurantene blir besøkt én gang, men med fornyet besøk hvis første besøk skulle indikere at det blir gitt terningkast 1. Anmelderne ser bort fra hendelige arbeidsuhell, men forsøker å bedømme helhet og mønstre.
6 angir en usedvanlig vellykket opplevelse, langt over forventet
5 angir en meget god opplevelse, bedre enn forventet
4 angir en god opplevelse, omtrent som forventet
3 angir en skuffende opplevelse, noe dårligere enn forventet
2 angir en dårlig opplevelse med flere feil og mangler
1 angir en usedvanlig dårlig opplevelse med en rekke forhold under enhver kritikk