Restaurantanmeldelse av Rotisserie: Moderne fransk nabolagsrestaurant

Hovedrettene er høydepunktet på Rotisserie. Også stedet og stemningen gjør at vår anmelder gjerne kommer tilbake.

Jeg elsker franske restauranter. Det betyr slett ikke at jeg er spesielt glad i restauranter i Frankrike, og spesielt ikke de i Paris. Jeg kan ikke fordra byens selvhøytidlige kelnerne og langt mindre de uforskammete prisene som verdens selvutnevnte mathovedstad forlanger. Nei, det er de små lokale spisestedene som lokker. Der hvor familie og venner gjerne møtes for et felles måltid flere ganger i uken. Disse stedene hvor samtalen ofte smitter over til nabobordet og hvor både krig og kjærlighet diskuteres over enkle, men smakfulle retter.

På Rotisserie i Hausmannsgate i Oslo har en engasjert franskmann gjenskapt denne varme og innbydende stemningen. Innredningen er en vellykket miks av rustikk og moderne, med små bord tett i tett og et åpent kjøkken med barstoler langs hele det lille rommets høyreside. Ved vinduet står den store roterende grillen som har gitt stedet sitt navn med glinsende kylling på utstilling, et rotisserie.

Server helstekt kylling hjemme i helgen - det krever litt forberedelser, men blir en skikkelig festmiddag!

Denne danner også rammen for kveldens svært enkle meny. Begge de to hovedrettene har nemlig vært innom den roterende grillen før de ender på tallerkenen. Foruten hovedretter finnes det også to ulike forretter og to desserter å velge mellom. Det føles umiddelbart litt knapt. En slik snever meny krever i det minste at disse seks rettene byttes ut nærmest daglig slik at tilbakevendende gjester ikke går lei før de rekker å bli husvarme. For med hverdagslige 305 kroner for to retter skulle det være god anledning til å stikke innom på vei hjem fra jobben.

Som anmelder bestiller jeg ofte flere retter enn det jeg strengt talt behøver for å holde på vekten. Det hender ofte at venner og middagsgjester beskylder meg for å bestille hele menyen, men aldri har det vært mer sant enn i kveld. Fra orkesterplass ved kjøkkendisken bestiller mitt følge og jeg tre ulike retter hver, altså hele menyen.

Min forrett, en carpaccio av rå kamskjell med chioggia-beter, rødbeter og sitrus-vinaigrette ser pen ut på tallerken, men smaker for lite. Kamskjellene er skivet for tynt og serveres for kaldt til at de byr på noen karakter. Begge betesortene er derimot delt opp i for tykke skiver, og i sin rå og nærmest ubehandlete form bidrar de heller ikke med nevneverdig smaksregister.

Fikk du lyst på kamskjell? Alle våre beste kamskjelloppskrifter finner du her!

Artikkelen fortsetter under bildet.

Da er den andre forretten, Cromesquis av kylling med strimlet eplesalat, bedre. Cromesquis er en fritert ball fylt med farse, ikke helt ulikt en croquette eller nugget om du vil. Men den skiller seg fra disse ved å ha et flytende senter. De vi får servert har riktignok ikke noe slikt flytende senter, men er kraftig på smak med en sødme som kompletterer rettens rike fedme. Eplene tilfører retten nødvendig syrlighet.

Hovedrettene løfter omsider måltidet et nødvendig hakk opp. Både min Porchetta og følgets kylling er langtidstilberedt i sous-vide, eller vakuumert i vannbad på konstant lav temperatur, før de begge avsluttes på rotisseriet. Kombinasjonen av disse to teknikkene er glimrende. For mens den lave temperaturen over lang tid gir et saftig og perfekt gjennomstekt stykke, gir grillen knasende sprøtt kyllingskinn og ribbesvor.

På tross av vellykket teknikk er der mer å gå på. Min Porchetta, en rullet og beinfri svineribbe, er kveldens beste rett. Fylt med en farse og nok urter til å gi den nyanser utover ribbens naturlige fedme er det en mektig, men harmonisk rett. Kyllingen derimot er for anonym og kunne med fordel hatt mer urter og sitron i vakuumposen samt en rausere pensling av både smør og honning mens den surret på rotisseriet. Teknikken fungerer for øvrig like godt på all slags fugl og jeg ville gjerne sett mer smakfulle varianter på menyen, som for eksempel due og and.

Hva med å prøve å lage and hjemme - prøv stekt andebryst med jordskokkpuré, varme pærer og kryddersjy.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Rotisserie er en autentisk, om enn moderne, liten fransk nabolagsrestaurant som åpenbart har knekt koden med sous-vide og grill. Så jeg kommer garantert tilbake. Men for å oppnå terningens bedre karakterer, og ikke minst ta ut sitt fulle potensiale, må det smake mer. Prisene trenger ikke være fullt så lave, og med en litt høyere menypris blir det også plass til festligere råvarer. Hvis de i tillegg legger til et sårt tiltrengt fransk ostefat og en like nødvendig charcuterie-tallerken kan jeg finne meg i en á la carte meny med kun seks retter.

Les alle våre restaurantanmeldelser her.
Premisser for VGs restaurantanmeldelser
Poenggivningen reflekterer en helhetsopplevelse, der mat, service, og stemning bedømmes samlet. Uansett type spisested, blir alle bedømt etter graden av måloppnåelse i forhold til hva som er å forvente ifølge restaurantens sjanger og ambisjon.
Restaurantene blir besøkt én gang, men med fornyet besøk hvis første besøk skulle indikere at det blir gitt terningkast 1. Anmelderne ser bort fra hendelige arbeidsuhell, men forsøker å bedømme helhet og mønstre.
6 angir en usedvanlig vellykket opplevelse, langt over forventet
5 angir en meget god opplevelse, bedre enn forventet
4 angir en god opplevelse, omtrent som forventet
3 angir en skuffende opplevelse, noe dårligere enn forventet
2 angir en dårlig opplevelse med flere feil og mangler
1 angir en usedvanlig dårlig opplevelse med en rekke forhold under enhver kritikk