Restaurant Chiang Mai: Vennlighet i hverdagen

Chiang Mai i Oslo er et bra sted for hverdagsanledningen. De serverer thaimat med gode smaker og vennlig oppmerksomhet. Mye oppmerksomhet.

Snart er det like mange thairestauranter i Norge som kinarestauranter, og som oftest er det thaikjøkkenets mer folkelige variant som står på menyen. Populariteten skyldes ikke bare at Thailand er «det nye syden», men også at dette kjøkkenet er spennende, variert, direkte, sunt og intuitivt forståelig med gode smaker. Dessuten ofte veldig vakkert.

I tillegg kommer den legendariske vennligheten, som slett ikke er en legende, men en realitet.

Et godt bud på et slikt vennlig spisested har Chiang Mai i Oslo. Oppkalt etter den vakre provinsen samt byen av samme navn, i det nordlige Thailand. Det er et stykke derfra og til strøket rundt St. Olavs plass, men både den uhemmede gleden over blinkende lys og ikke minst den liflige duften av god suppe var på plass.

Få ting i verden er like godt som en god thaisuppe.

Og ganske riktig. En flott scampisuppe med kokosmelk og sopp innledet måltidet for medspisersken, som ikke spiser kjøtt, stakkar.

Min kyllingsuppe med ditto kokos og sopp var også meget bra, men hadde mindre preg. Den kom seg med litt salt, men her kunne flere smaker vært utviklet både i kraften og i den siste tilberedningen.

Derpå fikk medspisersken luftige og meget gode rekekaker, pent anrettet og med en riktig frisk og fin dip til, mens jeg fikk satayspyd der kjøttet var nydelig mørt og med mye aroma. Stekeskorpen på kjøttet var riktig bra, og sausen full av peanøttsmak, med flott konsistens.

Det var en tidlig ukedag, fremdeles sommer, og det vil være feil å si at det var livlig i restauranten. Når sant skal sies, var det bare ett annet bord som var besatt. Dette la nok litt demper på stemningen helt generelt, men også ved at vi for en gangs skyld til fulle fikk oppfylt det ønsket det så ofte har blitt sukket over her i spalten, nemlig ønsket om å bli sett.

Det er noe vi ofte ønsker oss på gjestenes vegne. Skjønt kanskje ikke i like stor grad som her.

Knapt hadde vi løftet bestikket til munnen, før vår vennlige servitør var på pletten og spurte om alt var i orden og om det smakte. Jo takk, svarte vi. Som man gjør. Men straks en av oss la fra seg pinnene, var hun der på ny, lik en bekymret hauk: Om det smakte? Om alt var i orden? Jo takk, takk, riktig bra, mumlet vi, og grep panisk etter pinnene.

Dette gjentok seg med korte mellomrom gjennom hele måltidet. Det skal sies at hun hele tiden var vennlig og smilende, så for så vidt var jo alt i orden, men etter hvert torde vi nesten bare hviske til hverandre i det nesten tomme lokalet.

Men forrettene var riktig bra, det var de, og den anbefalte rieslingen satt godt til. Mindre vellykket var nok hovedrettene, der and og grønnsaker i rød curry ble litt anonym, selv om det var mange gode smaker i den. Ingen av enkeltingrediensene kom helt til sin rett, og det var vel ikke de beste delene av anden som hadde havnet i gryta heller.

Medspiserskens sjømatsalat var noe skjemmet av at kamskjellene hadde vært fryst, og av en litt trist og uvøren anretning. Konsistensen på enkelte av ingrediensene var ikke helt på topp.

Om alt var i orden? Vår allestedsnærværende var straks vennlig på pletten. «Hun ser alt», hvisket medspisersken engstelig, og glattet ansiktet til et unnskyldende smil. Jo takk, riktig bra. Det hele hadde nok funket bedre, hadde vi bare kommet på en travlere kveld, hvor det var flere å fordele omsorgen på.

Den noe labre stemningen hovedrettene hadde etterlatt kom imidlertid på opptur igjen, da vertinnen selv, som også er kokken, kom ut og flamberte bananer til min dessert.

Flambering kan som kjent være et helt lite teater for gjestene, så det gjelder å gjøre passe mye utav det. Med vennlig prat om thailandsk mat samt med god teknikk lagde hun en fin opplevelse for oss, og riktig godt ble det, selv om det var kjøpeis til bananene.

Enda bedre var medspiserskens dessert, en finfin sticky rice med en aldeles nydelig, sødmefylt, floral og perfekt mango til. Risen hadde perfekt konsistens og smak, nesten med overtoner av røyk.

La gå at l okalet er ørlite slitent, det er prikkfritt rent og pent og vi tror det er slitt av kjærlighet fra fornøyde gjester.

Forrettene og dessertene tyder på at Chiang Mai har mer inne enn hva hovedrettene dessverre viste denne kvelden. Når høstsesongen kommer i gang og det er mer liv her, tror jeg hele opplevelsen blir mer harmonisk.

Vennligheten er det iallfall ikke noe å si på. Ikke prisene heller.