Anmeldelse av Hellstrøm for Domino’s: Møter seg selv i døren

Eyvind Hellstrøm får ikke Domino’s-brikkene på plass, her må det ryddes helt fra bunnen, mener VGs anmelder. 

De senere årene har vi opplevd en ekstrem økning av god pizza. Nå er det nesten pizza på hvert hjørne, som det seg hør og bør i en storby. Om du skal kalle det pizzainvasjon, -innovasjon eller -inflasjon kommer an på hvem du spør. 

Nå skal det sies om pizza, at det finnes like mange typer som det finnes pizzaioloer. Det er mang en anmelder som bedømmer all pizza ut ifra den pizzaen de selv spiser på den flotte terrassen som ligger rett ved sommerhuset i Italia, men pizza er større enn ens egen horisont. 2021 er året for etterutdanning i pizza, også for aviseksperter. Pizza må ikke være sprø. Pizza må ikke være rund heller. Pizza trenger faktisk ikke ost for å være en pizza. Det finnes pizza med spagetti. Det finnes pizza med alt. Men kan en pizza fra Domino’s bli en god pizza? Med Hellstrøms hjelp? 

Les hos E24: Hellstrøm inn på eiersiden i Domino’s

Ser vi på hjelpen Hellstrøm har gitt tidligere er jeg ikke voldsomt optimistisk. Det har tidligere vist seg at Hellstrøm ikke helt ser problemet for hva det er. Han løser det hele med en tur til Napoli og kort kurs i deig og tomat. Men hva hvis den du hjelper ikke er mottagelig for hjelp? Og hva om en amerikansk deep pan, eller nyc-style pizza, er akkurat det pasienten trenger? 

Det har seg nemlig slik at selv om folk ber om det, ønsker de ikke nødvendigvis hjelp. Kanskje enda oftere når man betaler en høyprofilert tidligere stjernekokk, nå kokebokforfatter og selve folkets gourmetguide på TV 2: Det er ikke hjelp man ber om. Det er oppmerksomhet og bekreftelse. Det kalles vel kanskje egentlig bare en reklamekampanje. 

Min lille familie testet Domino’s i etterkant av nyheten om den forestående nødhjelpsoperasjonen som skulle skje på Dominos kjøkken – før Hellstrøm-pizzaene var på menyen. Basert på den opplevelsen var det lurt av Domino’s å hente inn ekspertise, for pizzaene vi fikk hadde store mangler og feil. Bunnen smakte av det samme som pizzaen ble levert i. Tomatsausen var veldig søt, og osten var kald. 

Det å tilknytte seg en så markant skikkelse og mester, som riktignok er bedre på mat litt nordvest for pizza, kan kalles en klassisk helgardering. For her kan ikke Domino's tape. De har bedt om hjelp, men får de det ikke til, så skal det ikke stå på dem. Fallet er allerede tatt av den tidligere stjernen som gjorde TV-karriere på å skjelle ut amerikansk pizza og fast food. 

Men så er hverken Dominos eller Hellstrøm først ute med et slikt samarbeid. Peppes Pizza leide inn Sven Erik Renaa, som nå har like mange stjerner i guiden som Hellstrøm hadde i sin tid.

Det ble rabalder i de små kokkemiljøene den gangen. Biff- og bearnéspizzaen til Renaa ble ikke værende på Peppes sin meny. Ikke var det innovativt heller, for ideen kommer fra rett over grensen. For er det noen som har drevet pizzainnovasjon, så er det svensker. Jo lenger nord i Sverige du kommer, jo mer innovasjon kan du finne i pizzasjappene. 

Så hvordan fungerer dette samarbeidet? 

Vi bestiller de fire pizzaene som er godkjent av Hellstrøm. På appen er bare to pizzaer listet opp under Hellstrøm, men i e-posten vi fikk av pr-byrået står det fire pizzaer: Mozzarellaperlen (denne har nå skriftet navn til Prima margherita) og Hvit bacon, i tillegg til Raclette og Romana. Vi bestiller alle. Det blir mye mat i kveld.

Dominos har vært kjent for én ting, og det er enkelhet i bestilling. Jeg rev meg i håret da tidligere registrert konto ikke fantes samtidig som ny konto ikke kunne lages da konto allerede var registrert. Det var ikke bare ikke enkelt, det var så frustrerende at jeg måtte ta meg en luftepause for ikke å ødelegge stemning og inventar. 

Når bestillingen endelig ble effektuert kom det opp en oversikt over hvor i prosessen pizzaen var. Det tok ikke lang tid før pizzaen var i ovnen, men når det så kom til utkjøring så var estimert tid 127 minutter. Fra Manglerud til Kværnerbyen. En strekning på 2.2 kilometer. Jeg kunne gått strekningen frem og tilbake 2 ganger på den tiden. Men Dominos jobber etter metoden som så mange foreldre bruker. Det er bedre å overraske positivt etter at man har skuffet innledningsvis, og leverer pizzaen på en snau halvtime.

 Stemningen var i taket og barna løp ut for å ta imot budet som om det var en frelsers tilbakekomst. 

«Pappa det lukter!» Min datter liker ikke ost som lukter. Ikke engang litt. Så raclette-pizzaen måtte flyttes fra bordet til kjøkkenbenken. 

«Hva er det?» Hun peker på sopp som ser tørket ut og ligger på toppen av det som måtte være hvit bacon. Pizzaen har smak av bacon og ost, med seig sopp.

Pizzabunnen gjør det den kan for å kamuflere smaken av alt det som ligger over. Pizzabunnen er som smakens svarte hull, en svamp som suger til seg alt som er godt. 

Raclettepizzaen er full av ost. Smeltet ost er godt det, men stadiet etter smeltet ost er kald, tidligere smeltet ost. Det er ikke det samme. Den fremstår fettete, og er sikkert mye bedre rett fra ovnen. 

Pizza Romana er først og fremst salt, med noen sødmefulle innslag av tørket tomat og løk. 

Perlemozarella spises lystig av barna så fort tomatene er fjernet. Hva det er med femåringer og stekte grønnsaker er jeg usikker på, men de oppfører seg som det skulle vært gift. Pizzaen er salt, og bunnen har igjen suksess med sin kamuflasje av det som er godt. 

Ifølge PR-byrået til Domino’s har vi bare kommet halvveis i oppryddingen til Hellstrøm. Men hvis ikke det ryddes helt fra bunn (sic) så fremstår tiltaket mest som en overfladisk og kosmetisk affære.

Det finnes så mange velsmakende alternativer til denne form for pizza. Og skal du absolutt spise pizza som har foretatt en reise i en pappeske så kan jeg heller anbefale pizzaer av Jungel pizza. Pizza reiser i utgangspunktet dårlig, men Jungel pizza holder seg godt, også i boksen. 

Det må gjøres noe med bunnen for at dette skal bli en større suksess. 

Vil du heller steke din egen pizza, sjekk ut Tek.no-testen av de beste pizzaovnene her!