Til hovedinnhold

Restaurantanmeldelse av Vianvang: Full fyr i fjellheimen

1. desember 2022Restaurant
Veien opp til Vianvang, en motvillig tidsriktig folkegourmet i Brimiland.
Veien opp til Vianvang, en motvillig tidsriktig folkegourmet i Brimiland.
Mathias Steinbru

Vianvang

Brimiland$$$$

Holder man på en tradisjon og teknikk lenge nok, blir den trendy igjen og igjen.

Det lyser fra fakler, det blåser friskt og snøen fyker. I bakken opp mot Vianvang øker forventningen når det store fjelltunet viser seg, og mannen i pelsfrakk står smilende på toppen. Den velkjente stemmen nærmest synger til oss mens vi står på tunet mellom byggene her langt nord i Gudbrandsdalen.

Det startet her, for 23 år siden, med et hus med plass til 20. Arne Brimi er tydelig stolt, i dag er vi 58 personer, kanskje så mange han har plass til. Lokal folkegastronomi kaller han det, mannen som kokkelerte med lokale råvarer lenge før den store ny-nordiske trenden hadde sin begynnelse i København.

Arne Brimi ikledd ulveskinnspels, rett før showet er i gang.
Arne Brimi ikledd ulveskinnspels, rett før showet er i gang.
Mathias Steinbru

Det spraker i peisen. Flammene står høyt opp i pipeløpet. Peisen er hugget ut i fjellet. Første servering er en rypesuppe, kokt så lenge at melken er blitt karamellisert. En lett smak av vilt blander seg med den karamelliserte melken. Den rike suppen etterfølges av en varm bærgløgg toppet med en humlet rosésider.

Første servering skjer på utekjøkkenet, der peisen er hogget inn i fjellet.
Første servering skjer på utekjøkkenet, der peisen er hogget inn i fjellet.
Mathias Steinbru

Det er ikke trendy, er igjen påstanden, i det han stabler et bål på toppen av en lokal camembert fra meieriet han har kjempet mang en kamp for å beholde. De store flammene er voldsomme med osten mens Brimi forteller om alle melkebøndene som forsvant. På de årene Vianvang har vært åpent for publikum er antallet nesten halvert.

Bålost, eller ostebål? Camembert fra det lokale ysteriet med brennende kubber.
Bålost, eller ostebål? Camembert fra det lokale ysteriet med brennende kubber.
Mathias Steinbru

Det er første vinteruke på Vianvang, vinden fôrer peisen og flammene vokser seg store i ildstedet som er hugget inn i fjellet. Det er et maskulint teater, der Brimi står i ulveskinnspels opplyst av flakkende flammer, med et speket reinsdyrhjerte i den ene hånden og et rivjern i den andre. Den varme myke, milde osten med det finrevne hjertet gir en klar fornemmelse av rømmegrøt. En formidabel servering og en medrivende åpning.

Til camembert følger revet reinsdyrhjerte.
Til camembert følger revet reinsdyrhjerte.
Mathias Steinbru

Den nye peisestua henger over skråningen, de store vinduene gir en dramatisk utsikt til den opplyste snøkledde bjørkeskogen i lia nedenfor. Midt i rommet står en stor peisovn, laget av bygdas smed.

En av de mange peisovnene på Vianvang, bygget av lokal smed.
En av de mange peisovnene på Vianvang, bygget av lokal smed.
Mathias Steinbru

I peisen står to fjøler med ørret langs den ene veggen, en svartsotet kjele og en panne med grønt.

Ørret med steinsopp-pulver og salt, på lav indirekte varme i peisen.
Ørret med steinsopp-pulver og salt, på lav indirekte varme i peisen.
Mathias Steinbru

Flatbrød med brunostkrem, ørret, og til slutt svineside, varmrøykt i kjelen i peisen, er småbiter som serveres i huset som ble bygget av ansatte når det var som stillest under pandemien.

Flatbrød med brunostkrem.
Flatbrød med brunostkrem.
Mathias Steinbru

Fortellinger fortsetter, Brimi benytter tiden godt: Han erter østfoldinger for manglende dialektforståelse, han flirer av byfolk som ikke fant veien til Vågå (oss) og måtte kjøre direkte til restauranten på en stengt fjellvei. Det er god stemning, selv om gjestene ikke fått annet i glasset enn gløgg den snaue timen forestillingen hittil har vart.

Smakene fortsetter inne i hovedhuset. En gedigen fjellstue med plass til alle minnene Brimi har samlet opp gjennom år på tur med gutta og konkurranser i Lyon.

Gutta på tur, med skinke fra Skjåk.
Gutta på tur, med skinke fra Skjåk.
Mathias Steinbru

Og peiser. I hvert rom finnes en fantastisk gedigen peis. Her har vi fem flere smaksbiter, mingling og champagne. Stemningen som kom med Mannen, peisen og hans mat forsvinner dessverre når alle har kommet seg inn. Det glir over i noe som kan minne om et bryllup til en fjern slektning. Med god champagne i vinøs stil glir man i lånte tøfler mellom rommene. En liten bit av grillet sjøkrepshale serveres i smørsaus, en kvart lammebolle med en søt løkkompott, en skje med rakfisk.

En kvart lammebolle i en liten skål med løkkompott.
En kvart lammebolle i en liten skål med løkkompott.
Mathias Steinbru
Brimis rakfisk, ifølge ryktene ikke akseptert i rakfisk-NM rett over flya.
Brimis rakfisk, ifølge ryktene ikke akseptert i rakfisk-NM rett over flya.
Mathias Steinbru

Det er alle gode smaker, men ikke like flotte og rene som de første utendørs. Teatret mistet sin magi, men til gjengjeld blir vinen høydepunkter, utvalgt og skjenket med omtanke og kunnskap. Forretten, en krepsekraft av stor smak og dybde har fått kveite som tilbehør. Fisken forsvinner litt i all smaken. Vinen, en moden riesling med god konsentrasjon er herlig følge til kraften.

En krepsekraft med dybde og stor smak. En gnocchi og en kveite som forsvinner i all smaken.
En krepsekraft med dybde og stor smak. En gnocchi og en kveite som forsvinner i all smaken.
Mathias Steinbru

Sausen har historie tilbake til 1984, det er Brimis mest kjente saus. Og det er hans anker. 20 nye gjester dukket plutselig opp i reservasjonsboken fikk vi høre. Det medførte nervøsitet og ønske om å gå til det trygge: Flatbiff av reinsdyr og viltkremsaus. Kjøttet er pyntet med en knallrød pære, den er trukket i tyttebær. Hele retten, inkludert tallerkenen, fremstår som en tidsreise. Med en god Rhone fremstår det hele som en nesten syndig reise i guilty pleasures for en bygutt.

En saus fra 1984 - selve sausen til Brimi, med et kjøtt som manglet litt stekeskorpe.
En saus fra 1984 - selve sausen til Brimi, med et kjøtt som manglet litt stekeskorpe.
Mathias Steinbru

Det er god mat, god vin og fremragende service og kunnskap som blir fremvist under måltidet.

Mellom kjøtt og ost holder Brimi hoff i vinkjelleren. Plassert på en skinnstol ønsker sjefen å fortelle hva som er det viktige. Med måltidet, med Vianvang. Og han ønsker spørsmål. Den folkelige gourmetkokken har kjøpt mer vin enn han har solgt, sier han. Alle ler. Men han er bekymret, og tar på seg en alvorlig mine, forteller hvorfor matlaging er viktig. Han er bekymret over invasjonen av fiskepinner i frysedisken på den lokale representanten av den nasjonale dagligvaregiganten. 37 er det nå. Fiskepinner altså. Butikker er det færre av.

Brimi holder hoff i vinkjelleren. Han insisterer på sin fokelighet omgitt av Gutoggau og DRC.
Brimi holder hoff i vinkjelleren. Han insisterer på sin fokelighet omgitt av Gutoggau og DRC.
Mathias Steinbru

Opp fra kjelleren går vi inn i et eget osterom med et enormt utvalg av oster. To kokker legger opp. Ost herfra, litt lenger nord og langt lenger sør. Hvis du ikke husker hvilken ost, spar en liten bit så skal jeg fortelle hva det er, smiler servitøren. Det er ikke noe å si på kompetansen. Til osten har Even, sønn av Brimi, et utvalg dessertviner. Han matcher osten, og på fremragende vis tryller han frem viner fra vinkjøleren. Fra det tradisjonelle til det moderne, fra tungt og søtt til lett og syrlig.

Desserten skal vise frem den aller fineste melken, den er hentet rett fra tanken på en av de stadig færre gårdene, Brimi har smakt seg gjennom dem for å finne den beste. Men egenarten og smaken til den nøye utvalgte råvaren forsvinner i en karamellpudding med brent sukker, nesten crème brûlée-aktig, og eple. Desserten er god nok, men melken forsvinner i karamellen.

Dessert på melken fra de beste kyrne i området.
Dessert på melken fra de beste kyrne i området.
Mathias Steinbru

Det er i formidlingen Vianvang og Brimi har sin store styrke. Når kokken står foran flammene ikledd pels, er han en fremragende ambassadør for alt som handler om Jotunheimen. De enkle, klare smakene som lokkes frem av enkel tilberedning viser hva regionen har å by på. I en ufrivillig svært moderne drakt. Mat og metoder er som hentet fra de mest tidsriktige restauranter. Men her er det kanskje inspirasjonen som har gått andre veien. Men litt av magien forsvinner når vi setter oss til bords.

På Vianvang blir man tatt vare på, man får god mat og den aller beste vin, men jeg skulle ønske vi også kunne blitt litt utfordret. For det er glansbildet vi får servert. Det er de største hits fra fjellheimen, jeg vil gjerne se mer av den andre kunnskapen som befinner seg her, som alle vi andre har glemt.

Vianvangs nye stue i soloppgang.
Vianvangs nye stue i soloppgang.
Mathias Steinbru

Publisert: 01.12.2022 kl. 13:32
Oppdatert: 01.12.2022 kl. 15:57


Finn flere artikler:

Premisser for VGs restaurantanmeldelser

Anmeldelsen er et øyeblikksbilde av et måltid, en subjektiv vurdering av måltidet anmelderen blir servert der og da. Anmelderen og Godts redaksjon velger hvilke restauranter som anmeldeles. Restauranten blir i utgangspunktet besøkt én gang.

Terningen reflekterer en helhetsopplevelse, der mat, service, og stemning bedømmes samlet. En restaurant bedømmes etter ambisjon og restaurantens tilhørende kategori og sjanger. Anmelderne ser bort fra åpenbare arbeidsuhell.

usedvanlig god opplevelse

meget god opplevelse

god opplevelse

en grei opplevelse med en del feil og mangler

en dårlig opplevelse med flere feil og mangler

usedvanlig dårlig opplevelse

Har du kommentarer til anmeldelsen? Si din mening i kommentarfeltet, eller skriv en kronikk og send den til debatt@vg.no.

pear
Vil du lagre favorittoppskriftene dine?
Lag deg en gratis konto
Godt.no eies av Schibsted.
Annonse

Dagens beste tilbud

Godts ukemeny

Siste i Restaurant

Vet du ikke hva du vil lage?

Prøv middagsruletten

Kast mindre mat.

Bruk det du har

Hvordan var din opplevelse i dag?