Viva Tijuana!

Taco-nykommeren Tijuana leverer smaksbomber og feststemning.

Like ved den lille parken i Oslos matgate Thorvald Meyers gate har en utfordrer til taco-tronen åpnet i all stillhet. Det vil si, Tijuana åpnet samme uke som den utadvendte, og langt mer omtalte Taco Republica i begynnelsen av november i fjor. Det har bare tatt litt lenger tid før jeg har fått øye på den.

Tilbakemeldinger fra venner om god mat og drikke kan ikke lenger ignoreres. Dog: Etter vinterens «taco-hype» er det med forventninger om høyst ordinær mat i hipsterinnpakning jeg forsiktig trår over dørstokken.

Rommet som møter meg er vaskeekte Grünerløkka. Det er smått ukomfortable benker langs høyre langvegg og en langstrakt bardisk på venstre side av det smale rommet. Bordene er laget av hjemmekappet og sveiset jern. Jo da, her kan en kjenne seg hjemme. Her står stilen til navnet.

Byen Tijuana ligger nemlig like ved verdens travleste grenseovergang, mellom USA og Mexico, og er alt en slik grenseby ofte er. Preget av billig mat, billig alkohol og enda billigere damer. Et tøft image å følge opp.

Menyen bærer heldigvis bud om annet en simpel grensehandel. Foruten noen få såkalte hovedretter består den av et godt utvalg småretter. Ment til å kunne deles og hvor du helst bør bestille to til tre for å bli mett.

Det er godt spenn i utvalget, med både fisk og ulike typer kjøtt. I tillegg er det god variasjon i tilberedelsesmetodene, selv om frityren har en naturlig sentral plass.

Dessverre får jeg aldri prøvd alle rettene på disse smårett-restaurantene. Men det skal sies at det står ikke på innsatsen.

Vi bestiller et utvalg av tostadas, eller friterte maislefser, små tacos, og såkalte flautas – små fylte ruller av tortillas som friteres.

Det er fine presentasjoner, alle rettene er fargerike og svært innbydende. Spesielt gledelig er det at garnityret er variert og tilpasset hver enkelt rett. Det hele føles gjennomtenkt og planlagt.

Ikke minst smaker det godt. Ikke på en slik jeg-liker-taco-ergo-er-alt-med-mais-og-rømme-godt-måte, men ekte objektivt vellaget. Det spilles på et stort register av både smaker og teksturer. Fra søtlig til syrlig, mykt til knasende og ikke minst fra mild og kremet til skarpt og krydret.

Fremfor alt på det siste syndes det ofte på spisesteder som dette, med en sterk og monoton overtone av rå chili. Her varierer styrkegraden behagelig fra rett til rett over hele registeret.

Et fritert fiskestykke med salat, chili, rødløk, vårløk og guacamole på en liten tostada serveres med en fyldig rød salsa ved siden av. Selv om de to stykkene er små, fremstår det som en harmonisk og komplett rett med dybde og behagelig varme fra chili i bakgrunnen.

To større tortillas er fylt med kylling og ost, for så å bli fritert knasende sprøe. Servert med en tynnere og langt syrligere pico de gallo salsa, har denne retten mer spark fra chili, men det er fint balansert med salsaens friskhet. Mesterlig levert.

Taco med langtidsstekt svinekjøtt er også forseggjort, med syltet rødløk og varme krydder, som kanel. De dype tonene fra krydderet og syren fra rødløken redder retten fra å bli for spicy. Retten oppleves likevel litt hektisk, med smaker som går i veien for hverandre.

Lammekjøtt-tacoen har også for mye chili. Pyntet med vårløk og finhakket rå chili, tipper det over og mister balansen. Et greit valg for dem som absolutt skal ha det sterkeste på menyen, men som helhet blir retten for monoton.

Det eneste som minner om grensehandel, er prisen. For 600 kroner kan to stykker spise litt av hvert og kose seg med hver sin importøl. Noen fullverdig middag blir det kanskje aldri, men dette er et utmerket sted å begynne fredag etter jobben.

Utvalget av tequilas er godt, og for et par hundrelapper til er helgen virkelig i gang.

Miljøet er perfekt «Løkka», litt uryddig, passelig selvopptatt verdensmester-stemning – og masser av sjarm. Bak røff fasade og usminket gatemat skuler det seg gjennomtenkte smakskombinasjoner og godt håndverk. Melet er kanskje ikke spesialimportert, og kokken er fra Polen. Likevel er Tijuana Oslos suverent beste meksikaner.