Escalon: Grünerløkkas nye tapasrestaurant imponerer

Endelig får du tapas uten kø på Løkka. Nye Escalon byr på gode smaker gjennom hele måltidet.

Nå kan du få herlige spanskinspirerte deleretter nederst på Grünerløkka uten å stå i kø. For litt siden åpnet nemlig Escalon sin andre avdeling i Oslo like bort i gaten for Oslos ubestridte tapas-matador Delicatessen. Men skal den lille bergenske restaurantkjeden lykkes med slike naboer må de virkelig ta oksen ved hornene.

Escalon er en samling individuelle restauranter mer enn det er en kjede i ordets vanlige betydning. De varierer fra den intime restauranten i ett gammelt og trangt kjellerlokale i Bergens Øvregate som år etter år leverer gode og ikke minst hyggelige matopplevelser, til den polerte og totalt sjelløse avdelingen på Tjuvholmen.

Innenfor døren i det nyoppussede hjørnelokalet i Thorvald Meyers gate er det tydelig at dette er enda noe annet. Fra en hovmesterpult midt imot inngangen slår lokalet ut i full blomst og brer seg først til høyre, og siden til venstre før det fortsetter opp i andre etasje. Selv om det er trangt mellom bordene og mørke farger på gulv og vegger er takhøyden så god at det likevel føles åpent og luftig.

Men det er først på menyen det blir ordentlig fargerikt. Imellom gamle travere som tomatsalt og grillet geitost finner vi retter som låter langt mer spennende og velkomponerte. Som for eksempel oksetunge med jordskokk-krem og chips. I tillegg kommer tre fastsatte menyforslag, i fire til åtte ulike serveringer, som lokker med en blanding av begge deler. Noe for enhver og riktig så fristende.

Vi går for den nest største varianten av disse og blir belønnet med gode smaker gjennom hele måltidet. Enkelte retter er riktignok mer harmonisk enn andre og inni mellom er logistikken svak. Det blir for mange tallerkener på det lille bordet samtidig, som så siden blir stående tomt for lenge.

Kveldens servitør har jeg for øvrig hatt før uten at han ser ut til å dra kjensel på meg. Det er fjerde gang, i tre ulike restauranter, at han serverer meg. Han er etter hvert blitt riktig så stødig og når han ved et par anledninger ikke vet svaret bløffer han med stor overbevisning. Det i seg selv er ofte godt nok.

Maten er likevel kveldens høydepunkt. Spesielt løyrom med pepperrotkrem, egg og knasende høvlet potet. Den er rik og kremet samtidig som den salte rognen sikrer at det ikke oppleves monotont. Pepperrotens krydrede varme gjør også at smaken sitter i lenge mellom hver bit.

Reinsdyrtartaren med estragon, epler og revet gåselever lover mye, men det magre reinsdyrkjøttet behøver mer av den fete gåseleveren for binde smakene sammen.

Men allerede ved neste rett, grillet okseentrecôte med ølsjysaus og potetmos med sennep, er vi tilbake på topp med kraftige og litt søtlige smaker. Igjen med pepperrot som en effektiv smaksforlenger.

Først når dessertene dukker opp ryker toppkarakteren. Smaksmessig er både ristet søtpotetkake med ferskost-krem så vel som blodappelsin med mandelkrokan litt flate og intetsigende. Men aller verst er de ulekre presentasjonene. Begge dessertene ser ut som om noen har mistet iskremen sin på stranden i varmen.

Alt i alt er dette likevel Escalons suverent beste restaurant. Lokalet er innbydende og forseggjort. Samtidig varierer maten svært vellykket mellom trygg tapas og mer spenstige varianter. Ikke minst er stemmingen vaskeekte Grünerløkka-folkelig. Mat for to med et par glass importøl runder 1500 kroner og er prismessig i takt med resten av område. Endelig er Escalon blitt voksen. Endelig får du tapas uten kø på Løkka!