Restaurantanmeldelse av Lokstallen: Real turmat

Har du aldri tatt en omvei før, så er tiden moden i år.

En gang fornærmet jeg en nordlending ved å si at Brandbu ligger midt i Norge. Som alle sikkert vet, Brandbu ligger knapt nok midt på Østlandet. Langs veien opp gjennom Hadeland retning nord, ligger en gammel lokstall fra tiden da det alltid gikk et tog.

Nå er toget nesten sommerstengt og stasjonsbygninger ligger tomme. Så ideen med å ta en gammel nedlagt stasjonsbygning, lage en god restaurant og servere god og lokal mat til folk på vei et sted, kan med fordel kopieres.

Med vakker utsikt over Randsfjorden ligger murbygningen med en flott terrasse vendt ut mot vannet. Den svarte lille låven har en bar som serverer drikke til gjestene. Det svartmalte huset, utsikten og mursteinsbygningen gir en følelse av den engelske landsbygda.

Dette er ganske sikkert et fast utfluktssted for anglofile sekstiåringer som investerer i gamle takløse britiske biler med unnskyldningen om at den helt sikkert kommer til å stige i verdi. Men turen hit er fin uansett hvilken bil du kjører, og er du ekstra sprek kan du sykle. Vi har en lang sommer i vente.

Det er fullt på terrassen til lunsj på en onsdag, men det er flere elbiler enn sykler parkert utenfor. Menyen er covid-kort, men til veimat å være er den absolutt lang nok. Bruschetta med tomat og mozzarella av denne kvaliteten er et uvant syn langs veien. Et stort stykke ristet brød er overlesset av tomater og ost. Persille, olje og eddik tilfører grønt, fett og syre. Porsjonen er så stor at du fint kjører til Dovre uten stopp etterpå. Men skal du lenger kan du prøve deg på en thaisalat også.

Eplejuicen er fra en gård like i nærheten og kombuchaen på blå mathca brygges av spekematprodusenten Ask. Finnes det noe Ask ikke produserer, tenker du sikkert. Jeg er like usikker selv. Leskedrikkene ga inntrykk av både kvalitet og innovasjon. Sånt noe får du ikke i byen. Da snakker vi om nærheten til produktet, ikke produktet selv.

Lokstallen er mer enn en veikro. Det er en god restaurant i et område der det finnes mengder av flinke lokalmatprodusenter, hotell og kunstmuseer. Et amerikansk blad kåret Jevnaker til stedet å besøke i 2020. Det var på den tiden vi sto fritt til å reise hvor vi ville. Nå er Kistefoss, Glassverket og Thorbjørnrud prisgitt innlandsturisme. Det kommer til å gå helt fint. Og er du først i det området er Lokstallen ikke lenger unna enn en idyllisk kjøretur med et kort sommerlig album på anlegget.

Thaisalaten er stor og rustikk og har et hint av østasiatiske smaker. Den er et stykke unna en ekte thaiopplevelse, for det eneste som bringer frem svetteperler i pannen er den sterke forsommersolen. Men kjøkkenet har tilpasset styrkeforholdet til brukerne, de fleste ser ut som om de var rett over middagshøyden før charterturer til Østen ble populært. Sylta fersken og hele små hjertesalater gir fin sødme og tekstur i retten.

Et langtidsstekt stykke svin som kommer med syltede pærer, potet og persille er en velkommen blanding av søtt, syrlig og salt. Spiser du hele denne, med alle potetene og kjøttet, må du kanskje ta en kjapp hvil før du legger ut på veien igjen.

Det engelske kjøkken faller fint sammen med norske sesonger, spesielt når det kommer til rabarbra. En smuldrepai med ikke for søt rabarbra serveres sammen med en lett og smakfull vaniljesaus. Kaffen som serveres til er syrlig, lett fruktig og ganske kraftig.

Lokstallen er verdt en omvei. Maten er god, robust og porsjonene er store. Personalet er flinke og blide selv med full terrasse. Spis deg god og mett, og les deg opp på alle severdighetene området har å by på. Det finnes også en pølsemaker i Brandbu som du bør svinge innom når du først er der.

Det blir en god sommer hvis dette er standarden på mat på veien.