Restaurantanmeldelse av Hard Rock Café: Husker du...?

Skal du ha nostalgi på øret, kan du få det hos Hard Rock Café mens du spiser mat som smaker akkurat som på alle andre kjederestauranter.

I fjernsynets barndom sendte NRK et velmenende, velstriglet og gørrkjedelig mimreprogram for den tidens gamliser. «Husker du» het det, og det var beregnet på folk som var så eldgamle at det ikke var noen spøk å være dem. Dette var i en tid da de gamle var gamle. Deres ungdoms slagere fra tiden rundt første verdenskrig hadde titler som «Måneskinnsvalsen» og «Fiolen sørger for meg», og herrer med sølvgrå manker og fruer med lagte krøller satt i studio og nikket forsiktig takten. De var over 60 alle sammen og varsomme i bevegelsene, som om de gamle halsene kunne knekke og hodene falle av hvis de tok i for hardt. Stundom brøt de ut i høflige, innadvendte smil når en pensjonert offiser fortalte blytunge anekdoter fra Turnhallen i gamle dager.

Sulten? Du finner alle våre restaurantanmeldelser her!

Dagens besteforeldre, som gjerne betegnes som «godt voksne», er rufsete ungdommelige på håret og går med jeans og caps; de har terrengsykkel de bruker i all slags vær, og kan nokså problemfritt dele musikksmak med sine barnebarn.

Husker jeg «Husker du» allikevel, etter å ha besøkt Hard Rock Café i Oslo, så er det fordi stedet tross sin forserte ungdommelighet – eller nettopp på grunn av den – gir inntrykk av noe som er passé. Kjeden åpnet sin første, kule restaurant i London i 1971 og etter en ekspansjonsperiode på 80- og 90-tallet har den nå nesten 200 kule spisesteder i over 70 land, inklusive hoteller og kasinoer. Dette er temarestauranter, der rock-'n'-roll preger interiør og lyd. Maten er eklektisk og uformell, med burgere og BBQ i høysetet. Formelen er lik over alt, enten du er i Oslo eller Venezia, på Fiji eller i Ulaanbaatar. Som i alle restaurantkjeder er det gjentagelsen, det forutsigbare, som er hemmeligheten.

En Original Legendary Burger, for eksempel, er den samme over hele kloden, men allikevel så original at HRC på menyen har forsynt ordet «Legendary» med et copyrighttegn, for så å si å ta patent på adjektivet. Den kan såmenn godt tenkes å være legendarisk. Den var bare ikke spesielt god. Pucken var grå og tørr, og manglet salt. Det var lite smak, bortsett fra i baconet. Brødet var OK, men pommes fritesene var soggy. Dette er altså signaturretten, og den sviktet totalt – spesielt sammenlignet med de mange gode burgerne du kan få andre steder i Oslo.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Begynnelsen hadde vært bedre, med en Jumbo Combo bestående av et utvalg forretter, blant annet spicy, saftige kyllingvinger, store, sprø løkringer og andre snacks. Bruschettaene ble en merkelig blanding av deigete, halvstekt franskloff og feit majones. Vårrullene var fylt med ost, de var sprø og varme, men nokså intetsigende.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Men service var upåklagelig. I tråd med temarestaurantenes protokoll må selvsagt servitørene passe til interiøret, og vår mann var en blanding av Little Steven og en ganske kul gateselger jeg kjente da jeg gikk på videregående, komplett med skaut og glassperler. Little Steven var vennligheten selv, oppmerksom og proff, med blikk for hvert bord. Også uten skaut ville han vært en pryd for ethvert serveringssted. Selvsagt foregår alt på engelsk her på Karl Johan, men det er nok en del av temapakken.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Det er også rock-n-roll-minnene, som hører med på en HRC. Oslo har blant annet et maskinskrevet brev fra John Lennon, samt Elton Johns hatt, og dette er jo morsomt å se på. Interiøret insisterer på å være like kult som da HRC åpnet i Oslo i 2005, men virker en smule slitent, her og der. Sliten var iallfall BBQ-kyllingen, som hadde ligget for lenge i varmen og var knusktørr. Hickory-røkt ribbe var bedre, men druknet i BBQ-saus. Mett blir man iallfall av et besøk her. Lydsporet denne kvelden var også solide saker – skjønt ingen av opphavsmennene ville vært under sytti, hvis de hadde levd. Og jaggu om vi ikke tok oss selv i å sitte og nynne, mens vi nikket forsiktig med hodene i takt til musikken. Og nå fikk vi sannelig eplekake og kaffe. Trygt og velstriglet, alt sammen. Jeg hørte meg selv si til mitt spisefølge: «Husker du...?»

Egentlig er dette et besøk i ungdommen, men ikke for ungdommen. De spiser bedre og kulere andre steder.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Lese mer? Her finner du alle våre artikler

---------------------------------------------------------------------------

Premisser for VGs restaurantanmeldelser

Poenggivningen reflekterer en helhetsopplevelse, der mat, service, og stemning bedømmes samlet. Uansett type spisested, blir alle bedømt etter graden av måloppnåelse i forhold til hva som er å forvente ifølge restaurantens sjanger og ambisjon.

Restaurantene blir besøkt én gang, men med fornyet besøk hvis første besøk skulle indikere at det blir gitt terningkast 1. Anmelderne ser bort fra hendelige arbeidsuhell, men forsøker å bedømme helhet og mønstre.

6 angir en usedvanlig vellykket opplevelse, langt over forventet

5 angir en meget god opplevelse, bedre enn forventet

4 angir en god opplevelse, omtrent som forventet

3 angir en skuffende opplevelse, noe dårligere enn forventet

2 angir en dårlig opplevelse med flere feil og mangler

1 angir en usedvanlig dårlig opplevelse med en rekke forhold under enhver kritikk

Merk at bildene tas på en annen dag enn anmelderen er der.