Burger Joint Aker Brygge: Deilig dekadent luksusburger

Burger Joint serverer et bra hamburgermåltid, skjønt det ennå er et stykke igjen til resultatet møter forventninger og priser.

Hvis vi skal tro den skapelsesberetningen som følger hamburgerens røtter lengst bakover, var det dokkarbeidere i Hamburg som spiste den først: Et «hamburger Stück», nøktern fingermat for travle folk, en frikadelle mellom to stykker brød. Lett å spise underveis.

Nå har Burger Joint åpnet på Aker Brygge, der sporene av skipsverft fremdeles synes her og der, hvis man greier å løfte blikket fra alle utstillingsvinduene et sekund. Så man kan jo forsøke å se dette som et poetisk bilde på at burgersirkelen er sluttet. Men Burger Joint har nok høyere ambisjoner. Eller hambisjoner.

Lenge har vi lett etter stedet som kan knekke hamburgerkoden, altså lage burgere som unnslipper fastfoodkjedenes nesten uimotståelige tyngdefelt, og slipper dem fri som fullverdig gastronomisk ytelse. Oslo har etter hvert fått gledelig mange slike anstalter, der man kan få gode, ærlige burgere, laget med omhu og artige komboer, og der det er lagt omtanke i kvaliteten på ingrediensene. Sagt på en annen måte: Trenden fra USA, der kokkene har gjenerobret den mest amerikanske tradisjonsmaten av alle, har nådd oss. Gledelig, som sagt, selv om vi har hatt forbehold når det gjelder alle stedene. For alle steder må måles mot sine egne ambisjoner. Jakten på den perfekte burgeren fortsetter altså!

Godt anmeldte burgerstedet Munchies i Oslo tidligere i år. Les hele anmeldelsen her.

Ikke minst er koden vanskelig å knekke fordi måltidet har få variabler: Et stykke kjøttdeig, selve burgeren. Tilbehøret eller pålegget. Brødet. Dertil stekte poteter av ymse slag. Men det er det som skjer mellom de to brødstykkene, som avgjør. Man må komme opp med varianter som kjøkkenet kan gjenta og gjenta i en travel kveld uten at burgerne mister karakter.

Allerede plasseringen i shoppingparadis signaliserer at Burger Joint forsøker på en mer eksklusiv variant enn de nyburgerne som holder til lenger øst. Prisene også. Den dyreste burgeren her koster 290 kroner, men så serveres den da også med gåselever og trøffelolje. Heldigvis for både gjestene og gjessene er de andre burgerne lavere priset, men allikevel dyrere enn på de fleste sammenlignbare steder, og selvsagt langt over kjedeburgerne. Da bør det meste stemme.

Det lille lokalet er artig, og man sitter på krakker ved høye bord mens man ser inn gjennom vinduene den avskårne, gammeldagse fastfoodvognen som utgjør veggen til kjøkkenet. Servicen var hyggelig men rask. Ikke noe å si på. Usedvanlig fløyelsmyke milkshakes laget på Kulinaris kan fås med og uten alkohol, og er besøket verd i seg selv. Ellers serveres godt øl samt et litt fantasiløst utvalg softdrinks. Og en god og aromatisk iste. Menyen er på engelsk, og insisterer på å kalle en «beef patty» for en «pattie». I entall. Det er alltid skummelt med fremmedspråk.

Burgerne – the patties – var imidlertid ikke så verst. De var perfekt stekt og saftige, og kjøttkvaliteten var det ikke noe å si på. Men de hadde en lei tendens til å smuldre. Deigen manglet antagelig noe salt for å få frem mer av egensmaken. Et gjennomgående problem, for i alle variantene vi prøvde ble pålegget dominerende, og ikke akkompagnerende.

Selve luksusvarianten, «The Fifth Taste», med gåselever og trøffelolje, er nok inspirert av chef Daniel Bouluds burger på 44. gate på Manhattan, til 35 dollar, et deilig dekadent stykke mat – eller sofistikert, som man sier i New York – men når ikke helt opp i sammenligning. Leveren tilførte i grunnen forbausende lite av Den femte smaken, umami, til burgeren. All den karamelliserte løken kan få noe av skylden.

«Less is More» i motsatt ende av prisskalaen hadde uvanlig god pickles og god cheddar og smakte i sin enkelhet i grunnen best. Men også her forsvant kjøttsmaken noe i tilbehøret. Alle burgerne hadde dessuten et problem, nemlig at brødene var tørre. Og seige. Og til dels kalde. Til «California Dreamin'» var det kjøleskapskaldt. Bra avokadokrem og pikant salsa reddet altså ikke drømmen om varme surferstrender. Da var «Holy Smoke» bedre, med en delikat, skjønt noe svak røyksmak på osten, og en forsiktig BBQ-saus, selv om klatten med coleslaw ikke hang ordentlig sammen.

Som veggie-burger serveres en smaksrik og saftig falafel, med chipotlemajones og annet godt.

Pommes frites var strålende: Sprø og delikate. Varianten med trøffelolje og parmesan var enda bedre. De friterte løkringene var flotte, store og sprø, men det ble mye frityrrøre og lite løksmak.

Det er nok et stykke igjen før Burger Joint har nådd sitt eget ambisjonsnivå, spesielt når man tar prisene i betraktning. Men trivselsfaktoren var høy – og varmere enn brødene.

Kort tid etter anmeldelsen stod på trykk besluttet Burger Joint å fjerne «The Fifth Taste»-burgeren med gåselever fra menyen etter massivt press fra dyrevernere.