Til hovedinnhold

Restaurantanmeldelse av Der peppern gror: Amatørmessig

KLASSISK INDISK: På Der Peppern Gror får du klassisk indisk mat, i litt kulere innpakning. Foto: Frode Hansen/VG.
KLASSISK INDISK: På Der Peppern Gror får du klassisk indisk mat, i litt kulere innpakning. Foto: Frode Hansen/VG.
Der Peppern Gror

Leken og tidvis vellykket mat er ikke nok til å redde amatørmessig service på Oslos nye, ungdommelige indiske restaurant.

Like innenfor døren på Oslos nyeste, og ikke minst kuleste, indiske restaurant står et stadig økende antall stivfrosne, men forventningsfulle spisegjester og venter på å bli sett mens vertskapet spinner hjelpeløst rundt lik Bambi på glattisen. Hektisk haster kveldens hovmester fra bord til bord med overdreven dramatikk uten at det løser noen ting som helst. Fullstendig overkjørt av sin egen plutselige, og åpenbart uventede, popularitet er det kun et spørsmål om tid før hovmesteren og restauranten med ham braser gjennom den syltynne isen de tramper på, og synker.

Der Peppern Gror er, med sine store fasade vinduer og små tette trebord, interiørmessig mye nærmere steder som Mathallens Hitchhiker enn de indiske restaurantene vi frem til nå har blitt avspist med her hjemme. I så måte et velkomment friskt pust på Oslos kulinariske vinterhimmel. Å, som jeg gledet meg til denne kvelden. Jeg er så veldig glad i indisk mat. Men jeg kan ikke fordra at den oftest serveres i usjarmerende restauranter med sure tepper og flekkete gule duker i mørke kjellerlokaler med få eller ingen vinduer.

Vi er noen av kveldens aller første gjester og gjennomfrosne av en kort, men uutholdelig kald spasertur fra t-banen bestiller vi i overflod av retter fra den lange og eksotiske menyen og håper de vil tine oss innenfra. Heldigvis rekker vi å smake på noen få retter før det totale kaos velter inn over lokalet.

For maten på Der Peppern Gror er god. Som Chicken Korma, måltidets beste rett. Servert med rikelige biter av saftig kylling i en saus som har fått trekke lenge nok til at de mange smakene i den skaper en kompleks harmoni godt hjulpet av rik kokos. Alt i alt en vellykket rett selv om risen som serveres ved siden av er uventet smakløs og tørr

Den indiske klassikeren med det mystiske navnet Chicken 65 (- mystisk fordi ingen vet med sikkerhet hvorfor den heter 65) er også god. Med nesten uforklarlig møre kyllingbiter i en herlig klissete sur-søt saus overdrysset med tørket kokosmasse og ikke noe mer. Den er freidig krydret, men holder seg hårfint på riktig side av «for mye». Den er en ubeskjedent enkel rett, men det funker.

Andre ganger er det artig med litt show. Som i Gol Gappe, små tynne hule semule-baller med hull på toppen, fylt med kikerter og potet, hvor vi selv får helle mynte- eller tamarindsaus oppi før hele ballen spises i én smaksrik munnfull.

Min Rogan Josh er derimot skuffende. I motsetning til husets Korma har den ikke trukket lenge nok, med det resultat de karakteristiske krydderne i retten blir stående og stange imot hverandre i stedet for å løfte hverandre til et helhetlig smaksbilde. Bitene av lammekjøtt er i tillegg få, seige og tørre.

En porsjon Samosa er ikke mye bedre. Smaken blir borte i overdreven chili og fyllet er tungt og mangler den luftighet som de beste utgavene av denne retten har.

Utover kvelden blir betjeningens begrensede restaurantkompetanse også stadig mer påtagelig. Foruten at gjester blir stående for lenge i vindfanget og vente på oppmerksomhet mens hovmester og servitører løper mer enn de utretter, blir forglemmelsene og serviceblemmene etterhvert mer komiske enn tragiske.

Vi venter altfor lenge mellom rettene og når de kommer, gjør de det tilsynelatende uten takt og mening i vilkårlig rekkefølge. Én av to Mangolassi dukker ikke opp før etter maten er spist opp og en annen drikkebestilling blir levert feil på tross av at servitøren tre ganger er borte med bordet vårt og forvisser seg om at han husker riktig. Ingen av våre syv retter ryddes av bordet etterhvert som vi er ferdig med dem. Og akkurat idet vi tror at restaurant-parodien er fullkommen, vandrer det to unge menn, som jeg antar er kokker, gjennom restauranten og inn på kjøkkenet med fire bæreposer fra Rema 1000 hver.

Det er langt mellom de kostbare råvarene i det indiske kjøkken og prisene er som forventet med hovedretter til under 200 kroner. Det er tydelig at noen som jobber på Der Peppern Gror har laget indisk mat før, og de rettene som ikke oppleves som forhastet eller stresset er ikke noe dårligere enn på andre indiske steder i byen. Men en restaurantopplevelse er så mye mer enn bare maten. Hele resten av denne opplevelsen er amatørmessig i all sin ineffektive iver og entusiasme. Etterhvert kan nok staben lære seg å drive restaurant, men i mellomtiden bør du være forberedt på ventetid, rot og på å hente din egen drikke.

Der Peppern Gror

Fridtjof Nansens plass 7 0160 Oslo
Hektisk med både vennegjenger og par.
Valuta for pengene: Mye saus, ris og smak for pengene, ikke like mye kjøtt.
Kom hit tidlig for å unng å kø og ventetid under måltidet.

Premisser for VGs restaurantanmeldelser

Anmeldelsen er et øyeblikksbilde av et måltid, en subjektiv vurdering av måltidet anmelderen blir servert der og da. Anmelderen og Godts redaksjon velger hvilke restauranter som anmeldels. Restauranten blir i utgangspunktet besøkt én gang.

Terningen reflekterer en helhetsopplevelse, der mat, service, og stemning bedømmes samlet. En restaurant bedømmes etter ambisjon og restaurantens tilhørende kategori og sjanger. Anmelderne ser bort fra åpenbare arbeidsuhell.

usedvanlig god opplevelse

meget god opplevelse

god opplevelse

en grei opplevelse med en del feil og mangler

en dårlig opplevelse med flere feil og mangler

usedvanlig dårlig opplevelse

Har du kommentarer til anmeldelsen? Si din mening i kommentarfeltet, eller skriv en kronikk og send den til debatt@vg.no.

pear
Vil du lagre favorittoppskriftene dine?
Lag deg en gratis konto
Godt.no eies av Schibsted.
Annonse

Dagens beste tilbud

Godts ukemeny

Siste i Restaurant

Gi oss tilbakemelding

Hvordan var din opplevelse av Godt.no i dag?