Restaurantanmeldelse: En av landets beste restauranter
Tango Bar & Kjøkken
Det er så kult at det verker på Tango bar og restaurant i Stavanger, men maten er ganske enkelt førsteklasses.
Stavanger har lenge hatt status som Norges fremste matby, godt hjulpet av en betalingsvillig oljeindustri, en vellykket matfestival og ikke minst av kjendiskokker som reiser for lite i eget land og litt halvhjertet har svart «Stavanger» hver gang de blir spurt hvor de beste restaurantene er utenfor Oslo. Men med representasjonskontoene fra Nordsjøen på vikende front blir det spennende å se om restaurantene klarer å holde samme høye nivå.
Tango Bar & Kjøkken har lenge vært en av oljebyens mest karismatiske spisesteder. Siden åpningen i 2004 har det vært hjem for kjendiskokk og Masterchef-dommer Kjartan Skjelde. Selve lokalet er delt i en bar på høyre side og restauranten, adskilt av glassvegg og skyvedører til venstre. Med en hovmesterpult midt i mot, hvor vi blir mottatt av en upåklagelig antrukket daglig leder i ettersittende dressjakke med silkeskjerf i brystlommen og skjorten kneppet minst en knapp sør for uformell. Restauranten er enklere i utsmykning, små bord på en rad langs vindusrekken og litt frisk kunst er det eneste som bryter de kalkhvite og sorte fargene som preger rommet.
Menyen, som presenteres av en like kul servitør i dressjakke og beige skinny-jeans, er en håndskrevet treretter av hovedsaklig nordiske råvarer hvor vi har valget mellom fisk eller kjøtt til hovedrett. Noen ekstra retter lar seg også legge til og du kan selvsagt velge begge hovedrettene hvis du er ekstra sulten. Selv om det ikke blir sagt, gir menyens enkle utforming inntrykk av at den skiftes ut nærmest daglig. Valget faller på torsk, andebryst og rabarbra med en ekstra rett av kongekrabbe inn i mellom der et sted.
Men før noen av disse rettene dukker opp får vi servert to små appetittvekkere; en fritert svinesvor med chilimajones som knaser godt i munnen og har fin snert fra majonesen, og en potetchips med røykt løyromsmajones som er fyldig og rund med rik røyksmak. Jeg kunne ønsket meg en mer krydret svinesvor, men spesielt løyromsmajonesen er fremragende.
Dessverre får vi nok en slik liten uannonsert rett som skal vise seg å være måltidets eneste skuffelse. Syltet kantarell med kantarellespuma (luftig krem tilsatt N20, red.anm.), toast og bacon byr på spennende variasjoner i teksturer, men rettens delikate smaker overdøves av store persilleblader som nok var det siste som ble lagt på tallerken.
Men herifra og ut kommer høydepunktene på rekke og rad. Sotet torsk med fritert sjalottløk, eplevinaigrette og blomkål i både krem og i tynne rå skiver er en usedvanlig lekker rett. Nydelig presentert og perfekt tilberedt fisk med perlemorskimmer i flakene smaker like godt som den ser ut med søtlig fedme fra kremen og frisk syrlighet fra vinaigretten.
Kongekrabben vi bestilte er saftig med saltsmak som minner om havet. Bitterheten fra lokale småsalater flettes sammen med den fyldige pepperrotkremen før ganen atter renses av syrligheten fra syltet løk. Andebrystet med kirsebærpotet, nykål, fritert grønnkål, ristede hasselnøtter og eplesaus er igjen en vakker presentasjon som kjøkkenet kan si seg godt fornøyd med. Om jeg skal trekke for noe er andebrystet kuttet for tykt for min smak og blir en anelse anonym i en ellers smakfull rett.
Desserten, en leken sammensetning av rabarbra kokt i hibiskus med mandeliskrem, sukkerkake og yoghurtespuma er mest søt og med behagelige nøttetoner fra iskremen. Yoghurtspumaen er teknisk feilfri, men det er vanskelig å se at den tilfører retten annet en nødvendig syre. På mitt mest kritiske ville jeg nok helst sett at syren var tilført med en teknikk vi ikke har sett tidligere på kvelden, som en flytende gele for eksempel. Selv om jeg blir vel streng på slutten setter desserten et verdig punktum for en av årets bedre måltider.
Tre retter og vinmeny for to ender opp på riktig side av 2500 kroner som føles mer riktig enn det føles billig. Det som gjør Tango helt unik er den håndverksmessige fingerspissfølelsen kombinert med den nærmest parodiske kulheten blant de ansatte. Det som burde blitt en kulturkollisjon, har litt for alle. Det er noe magisk med den uanstrengte bruken av stramme franske fagtermer mens lydanlegget like selvfølgelig pumper ut Kygo og Ariana Grande i vorspielvolum.
Publisert: 13.08.2015 kl. 16:53
Premisser for VGs restaurantanmeldelser
Anmeldelsen er et øyeblikksbilde av et måltid, en subjektiv vurdering av måltidet anmelderen blir servert der og da. Anmelderen og Godts redaksjon velger hvilke restauranter som anmeldeles. Restauranten blir i utgangspunktet besøkt én gang.
Terningen reflekterer en helhetsopplevelse, der mat, service, og stemning bedømmes samlet. En restaurant bedømmes etter ambisjon og restaurantens tilhørende kategori og sjanger. Anmelderne ser bort fra åpenbare arbeidsuhell.
usedvanlig god opplevelse
meget god opplevelse
god opplevelse
en grei opplevelse med en del feil og mangler
en dårlig opplevelse med flere feil og mangler
usedvanlig dårlig opplevelse
Har du kommentarer til anmeldelsen? Si din mening i kommentarfeltet, eller skriv en kronikk og send den til debatt@vg.no.
Lag deg en gratis konto