Restaurantanmeldelse av Cargo: Ny trendy bryggekantrestaurant

Med praktfull beliggenhet og et italiensk kjøkken som stort sett holder, leverer nyåpnede Cargo på Sørenga i Oslo et godt bidrag i klassen trendy bryggekantrestauranter.

Sørenga har gått fra å være gammelt havneområde til moderne boligfelt med sjøutsikt og fiskemuligheter. Adkomsten krever fortsatt en del egeninnsats for dem som ikke kjører bil, men en spasertur tvers over Bispevika på pontongbroen fra Sukkerbiten bak Operaen, er jo ikke å forakte i maksvær. Vel fremme kan man vagle seg på Cargo, og se Oslo fra en vinkel som på dette nivået vil være uvant for mange: Ærverdige Akershus, den en gang så kritthvite Operaen, samt vårt eget, lille Amatør-Manhattan Barcode ligger og skimrer i kveldssolen, som jo kaster et forsonende skjær over det meste.

Cargo selv viste seg å være et sympatisk bekjentskap, og det var slett ikke bare solstrålenes fortjeneste. Selv om vårt besøk ble foretatt bare noen dager etter åpningen, hadde servitører og kjøkken god kontroll på meny og levering, og maktet samtidig å holde oppmerksomhet og vennlighet på bra nivå. Dette til tross for at det var fullt trøkk utendørs da vi kom. Litt tid tok det før vi fikk vår aperitivo, en Aperol Spritz, men deretter gikk alt som en klokke.

Lurer du på hva du skal servere som velkomstdrink? Prøv denne oppskriften på fruktig bellinin med bringebær.

Menyen er innom alle det italienske kjøkkenets kategorier – salater, fritti, antipasti, pasta, pizza, hovedretter av fisk og kjøtt, samt desserter – men er heldigvis ikke overlesset innen hver kategori.

Bare én ting virket lite italiensk, i betydningen lite generøst, nemlig at brødkurven kostet 99 kroner for én person. Det virker gjerrig, særlig på et sted med diger og vedfyrt pizzaovn som holder koken dagen lang. At brødet var godt, at det fulgte skåler med dipp til, og at det var tre typer brød forsvarer ikke at et så selvfølgelig tilbehør må bestilles separat.

En stor antipastianretning bød på virkelig flott spekemat og utmerkede oster, og de friterte scampiene vi bestilte ved siden av var sprø utenpå og myke inni, med en fin trøffelmajones til. Min vitello tonnato, tynnskåret, kokt kalvefilet i tunfisk- og kaperssaus, var nydelig mør og sausen var bra, men i voldsomste laget overdrysset med ruccola. Medspiserskens burrata-ost ble fulgt av god og hjemmelaget pesto og tørkede, søte datterini-tomater. Men med balsamicosirup i tillegg druknet den milde ostesmaken delvis i alt det andre.

Pizzaene viste svært lovende takter, skjønt min calzone hadde ikke bare det ønskede sløret av vedovn – den var i svarteste laget på toppen. Margheritaen, derimot, var noe for soggy mot midten. Her må det jobbes mer med timingen i ovnen, både i den ene og den andre retningen.

Har du prøvd Villa Paradisos pizzadeig? Garantert suksess neste gang du skal lage pizza hjemme!

Det hører til sjeldenhetene å få en virkelig god ragù alla bolognese til sin pasta her til lands. Denne sausen, som ser så lite oppsiktsvekkende ut, har mange ingredienser og momenter, og må koke lenge. Her var den helt klassisk og uten ytre dilldall med hjemmelaget tagliatelle, kokt på sekundet riktig. Også linguini med hummersaus var en svært vellykket rett. Porsjonene vil nok virke noe små, om man nøyer seg med bare én pastarett. Bedre da å tilpasse porsjonsstørrelsen etter hvor mange retter gjesten vil ha. Det vil virke mer generøst. (Og ja, vi spurte om, og fikk bekreftet at, pastarettene ville hatt samme størrelse, bestilt alene).

Blant hovedrettene var min biff og medspiserskens tunfisk mer på det jevne. Hakket for grå begge to, og det var heller ikke noen som spurte oss om stekegrad på hverken det ene eller det andre. Skjønt smaken var utmerket. Vinanbefalingene servitøren ga til de forskjellige rettene var hele veien på den trygge, men gode siden.

Det er fortsatt litt igjen av grillsesongen - hva med å prøve grillet biff? Oppskrift finner du her!

Men solen går sin gang. Og da den hadde gått lenge nok i retning Grefsenåsen, trakk vi inn i lokalet for å få dessertene. Innendørs lever Cargo virkelig opp til både navn og beliggenhet, med interiør laget av lastecontainere og pakkasser. Svært forseggjort og morsomt. Det samme var dessertene, hvorav særlig «sette veli» – de syv slør, en kombinasjon av sjokolade i syv lag – imponerte. Også komposisjonen av hvit sjokolade med yoghurtmousse, bringebæris og myk marengs fremstod som fantasirik, elegant og overskuddspreget. Hadde de nå bare hatt vett til å velge kulere musikk enn den traurige og pregløse pornodiskoen, ville trivselen vært maks.

Noe pirk til tross: Cargo tar jobben alvorlig og frakter oss helt til Italia uten at vi mister Oslos skyline av syne.

Alle våre restaurantanmeldelser finner du her.
Premisser for VGs restaurantanmeldelser
Poenggivningen reflekterer en helhetsopplevelse, der mat, service, og stemning bedømmes samlet. Uansett type spisested, blir alle bedømt etter graden av måloppnåelse i forhold til hva som er å forvente ifølge restaurantens sjanger og ambisjon.
Restaurantene blir besøkt én gang, men med fornyet besøk hvis første besøk skulle indikere at det blir gitt terningkast 1. Anmelderne ser bort fra hendelige arbeidsuhell, men forsøker å bedømme helhet og mønstre.
6 angir en usedvanlig vellykket opplevelse, langt over forventet
5 angir en meget god opplevelse, bedre enn forventet
4 angir en god opplevelse, omtrent som forventet
3 angir en skuffende opplevelse, noe dårligere enn forventet
2 angir en dårlig opplevelse med flere feil og mangler
1 angir en usedvanlig dårlig opplevelse med en rekke forhold under enhver kritikk