Jarmanns: Rendyrket gastropub på Aker Brygge

Hos nyåpnede Jarmann på Aker Brygge bølger det mellom strålende engelsk ertestuing og horrible desserter med krem på tube.

Gastropub-bølgen som feiet over Europa for fem-seks år siden fikk aldri noe godt fotfeste her hjemme. Ikke fordi man ikke har forsøkt, spesielt hovedstadens restaurantoperatører stupte uti med samme iver som de pleier hver gang noe lanseres som trendy. Oftest endte det med horrible mageplask og kun unntaksvis var stedene i det hele tatt verdt et besøk.

Nye Jarmann, som ligger helt i begynnelsen av revitaliserte Aker Brygge, er siste skudd på stammen. Over to etasjer og med glassvegger på to sider er rommet like mye Aker Brygge som det er pub. Sannsynligvis i et forsøk på å kompensere er resten av lokalet kledd i treverk og skinn. Bak den lange baren er det et tjuetalls ølkraner på veggen som så vidt unngår å fremstå som en karikatur av en gastropub. Men ikke misforstå, lokalet er utmerket til mennesketitting, akkurat slik jeg syntes et spisested i begynnelsen av Aker Brygge skal være.

Også på Delicatessen kan du nyte folk og god mat på Aker Brygge.

Det bys på hot-dog og burger side om side med bangers & mash, fish & chips, og flere kraftige supper. Foruten én og annen svensk ingrediens, som avslører en kokk eller to med svenske aner, er menyen rendyrket gastropub. Dette gleder meg. Jarmann drives nemlig av de samme som står bak Homan i Bogstaveien hvor jeg tidligere antydet at de ikke å våget å rendyrke gastropub-produktet på grunn av skyhøy husleie. Husleien kan vel ikke mistenkes for å være lavere her, men menyen oppleves langt mer konsentrert og sannferdig.

Restauranter på Aker Brygge balanserer ofte på en knivsegg mellom det ferdigproduserte, og dermed effektive, og det selvproduserte håndverket. Ferdigprodukter gjør det mulig å ta unna store folkemengder på små flater. Mens håndverket forsvarer de høye prisene som adressen krever. Jarmann behersker dette fint, og de gangene de snubler faller de ned på riktig side. Som bruken av ketchup fra den engelske kvalitetsprodusenten Stokes.

Det når aldri opp til kulinarisk høykunst, men maten er vellaget og kraftig med smaker som det er lett for «hvermannsen» å like.

Spesielt vellykket er husets fisk & chips som serveres med en frisk engelsk ertestuing med behagelig smak av mynte, en syrlig tartarsaus og pommes frites. Den friterte fisken smaker litt lite alene, men er dekket med en luftig, sprø og aromatisk øltempura. Potetene har riktig tyggemotstand på utsiden og er varm og myk inni. Mulig de ikke er hjemmelaget, men det er heller ikke viktig all den tid det smaker så bra.

Bangers & Mash eller pølser og potetmos, er også veldig gode. Pølsene laget hos søster-puben Amundsen og er saftige med fin knekk i skinnet. Mosen har en behagelig smak av øl i bakgrunnen, mens bitterheten fra ølet blir litt for fremtredende i sjysausen. Jeg er også av den oppfattning at den stekte løken med fordel kunne vært både søtere og rikere.

Verre er det med dessertene. En eplepai med vaniljesaus kan være en enkel og koselig rett, som kan lages i bulk langt i forveien. Den vi får servert fremstår derimot som en hastesak, hvor jeg mistenker at verken kaken eller sausen er laget på stedet. I så fall er det til ingen nytte. Derfra går det ned i en bunnløs bølgedal med en sjelløs banansplitt. Vaniljeis med tynn sjokolade saus og syntetisk krem fra tube får følge av to flaue jordbær og store knekk av marengs som er altfor tykke. En begredelig avslutning på et ellers bra måltid.

Prisnivået på Aker brygge har et dårlig rykte, men pubmaten på Jarmann koster mellom 150 og 200 kroner per rett. Det er ikke uforskammet dyrt, og på linje med flere langt svakere «gastropuber» inne i byen. Dessverre er maten for ujevn til å nå helt opp. Horrible desserter trekker enda en karakter ned, selv om mange gjester nok forlater lokalet uten i det hele tatt å tenke på dessert. Jarmann treffer tidvis godt med sine klassiske pubretter og passer utmerket til å sitte og titte på livet med kaldt øl i glasset.