Toppkarakter til Colonialen Brasserie: Årsbeste i Bergen

En engelskmann og hans team leverer gode nok smaker til å løfte Bergen opp i det gode selskap.

Jeg ble nylig intervjuet om Bergens kulinariske nivå. Jeg svarte noe om en manglende bredde i toppen og forsvarte byens ære etter beste evne. Der og da bestemte jeg meg for å se hva byens nye restauranter har på gang.

Først under lupen er Colonialens nye brasseri på Litteraturhuset. En større og nedtonet utgave av Skorge og Kristiansen sitt enestående mattempel på Engen.

Colonialen ligger i en gammel sykkelbutikk, som nå er forfremmet til litteraturhus. De to avdelingene, en kafé og brasseriet som vi besøkte, er adskilt av kjøkkenet og en salgsdisk midt i lokalet.

Kjøkkenet har for øvrig store vinduer på tre sider, og kokkene bruker nok litt lenger tid foran speilet enn det som er vanlig. Flotte er de uansett.

Da vi ankommer, er bestillingen sporløst forsvunnet og vi blir plassert i «baren» , mens bordet vårt gjøres klart. Baren er det samme sted som selger boller og brød på dagtid og disken er fortsatt full av dertil hørende oppsatser av kanelboller, oster og brød. Ikke noe som innbyr til en helaften med et godt glass vin. Etter 20 minutter i salgsdisken blir vi ledet inn i brasseriet.

Årsaken til ventetiden er åpenbar. De to servitørene lider under en grov feilprioritering av ressurser. For mens tre andre hadde tid til å diskutere neste ukes vaktliste og servere to caffe latte i kafeen, løper disse to som bikkjer med sine nær 50 gjester.

Selv om de er hyggelige og entusiastiske, har de ingen forutsetning for å lykkes.

Vi blir sittende en stund med menyen. En meny som reflekterer de unge bergenskokkers forkjærlighet for det enkle og gode. Her er det østers, utvalg av skinker, blodpudding, tartarer og hjemmelaget pølse med potetstappe.

Å kalle dette et brasseri, er litt misvisende. Et brasseri er en finere utgave av en bistro, da gjerne med hvite duker. Her er det ingen duker eller servitører med vest og sløyfe å se. Colonialen er derimot så nær en vaskeekte gastropub jeg noen gang har opplevd i Norge.

Maten er enda bedre enn den høres ut. Her brukes ingen moderne teknikker, kun godt gammeldags håndverk. Resultatet er fabelaktig! Det er en balanse i smakene som er sjelden og en fylde i flere av rettene som varer helt ut i neste uke.

Jeg kjente kjøkkensjefen Dave McCarthy for ti år siden, da han først dukket opp i Bergen, men jeg ante ikke at han kunne lage mat av dette kaliberet. Foruten en litt kompakt biff tartar er maten plettfri.

Vi spiser margbeinmed toast og små syltede agurker. Margen er tatt ut og stekt sammen med små krutonger og persille, før beinpipene fylles igjen og gratineres. Fettet er trukket inn i krutongene, som blir sprøstekte og smaker nesten som bacon. Så enkelt og likevel så godt.

Deretter sjøkreps, som levde da vi bestilte dem. De får et kort opphold i pannen mens smeltet smør, sitron og estragon øses over til de er perfekt. Sødmen fra krepsen blander seg med fedmen fra smøret og i bakgrunnen kjennes frisk syrlighet fra sitronen.

Både fjellørreten og desserten er utmerket, men må finne seg i å komme i skyggen av kveldens storsjarmør. En helgrillet vårkylling serveres hel og med tillatelse fra vertskapet til å bruke fingrene.

Den fylt med sitroner og urter, og under brystskinnet har den fått litt smør med salvie og rosmarin før den grilles på spyd som langsomt roterer. Vi kjenner en smak av honning og mistenker at den pensles med en blanding av smør, sitron og honning like før den settes på bordet.

Colonialen Brasseri er så langt årets beste måltid for meg. Om det holder helt frem til nyttår, er for tidlig å si. Men rusk i maskineriet og servitører som løper som hunder burde vært unngått. Selv i et uformelt miljø med høy hippfaktor er det ingen som liker å vente.

Selv om sutrete bergensere har skreket høyt om prisen på husets pils, er det ingenting å si på prisene. 195 kroner for årets beste hovedrett og forretter til under 150 kroner er godt innenfor byens øvrige prisnivå.

Selv om servicen trekker en hel del ned, ender det likevel opp med en iskald sekser på treningen. For akkurat så god er maten.

Siste restaurantanmeldelser fra VG/Godt:

Palmen

Og årets andre toppkarakter:

Smalhans