Til hovedinnhold

Piscoteket: Best i klassen på peruansk

I VINDEN: Det er peruansk som gjelder om dagen, også hos nyåpnede Piscoteket i Badstugata. Foto: Helge Mikalsen/VG
I VINDEN: Det er peruansk som gjelder om dagen, også hos nyåpnede Piscoteket i Badstugata. Foto: Helge Mikalsen/VG

Lurer du på hvilken av Oslos to nye peruanske restauranter som er best?


Det er ingen tvil om at peruansk mat er i vinden. To restauranter i landets hovedstad Lima er kommet inn på den famøse listen over verdens 50 beste restauranter og i London har en restaurant med navnet Lima fått én stjerne i Michelinguiden.

Her hjemme i Oslo følger vi lydig etter og tar imot to nye peruanske restauranter med en entusiasme vi ikke har sett maken til siden tacobølgen som veltet over oss i fjor vinter. Selv er jeg fanget i trenden og på vei til Piscoteket, mitt andre peruanske restaurantbesøk på under tre uker.

Det er sjelden jeg anmelder to så like restauranter som Piscoteket og Aymara, og attpåtil rett etter hverandre. Og i dagene som følger er venner og kollegers tilbakevendende spørsmål; «hvilken er den beste Peruanske restauranten i Oslo?» Denne anmeldelsen er derfor litt utradisjonell og vurderer den ene restauranten opp mot den andre i større grad enn det jeg ellers gjør.

Piscoteket i Badstugata er mer uformell enn Aymara i skyggen av Solli Plass, som jeg skrev om sist. Men det handler like mye om forskjellen på de to adressene som det handler om to ulike konsepter. Denne kvelden er baren, som dominerer i midten av det enkle og intime lokalet, tettpakket med gjester. Flere av dem kokker fra andre restauranter, selv eieren av nevnte Aymara sitter ved nabobordet.

Menyen er kort med hovedvekt på syrlig ceviche, en tradisjonell peruansk rett hvor rå sjømat marineres i sitrusjuice. De tre første rettene på menyen er nærmest identiske med naboen i vest. Utover disse finnes det, som på Aymara, et par forretter til samt en håndfull hovedretter og et par desserter.

De kulinariske likhetene slutter tilsynelatende der. Maten i kveld er nemlig jevnt over bedre balansert med fin harmoni i de ulike rettene og med nødvendig variasjon mellom de få rettene.

Sitrusmarinert sei med hvit mais, koriander og en silkemyk puré av søtpotet er en fin liten rett. Den er friskere enn den er sur, og får en fyldig og rund smak av søtpotetpureen. Godt hjulpet av ristede maiskorn byr den også på en nødvendig variasjon i teksturer.

Lettgrillet kamskjell kommer med den samme knasende munnfølelsen, men denne gang fra sort quinoa som også gir retten et mye røffere smaksbilde. Her er marinaden tilsatt tomatsaus som bidrar med en sødme til friskheten. Og når tomaten får hjelp av små dotter av mangopuré er resultatet en harmonisk rett som spiller på flere strenger. De to rettene er helt ulike opplevelser, selv om de begge på mange måter starter samme sted.

Hovedrettene er ikke store matopplevelser, og huskes best for prisene som oppleves som høye. Dessertene, én pasjonsfruktmousse og én riskrem med mandler og bær, er derimot bedre. Ikke spesielt nyskapende eller på noen måte fremragende, men gode.

Slik opplever jeg at Piscoteket treffer sitt publikum bedre enn det jeg inntrykket jeg satt igjen med på Aymara. Riktignok er det helt åpenbart at det matfaglige ambisjonsnivået er langt høyere på Aymara. Men de lykkes bedre ved å legge listen litt lavere her. Råvarene er også av en fjongere kvalitet på restauranten i vest uten at de helt klarer å hente potensialet i dem. Rett for rett er det ikke mye som skiller de to, og selve rommet og finishen er mer polert på Aymara. Totalt sett er de to spisestedene til slutt så like at det kun er et spørsmål om hvor du trives med å gå av trikken.

KLASSISK: Ceviche står selvsagt på menyen hos peruanske Piscoteket. Foto: Helge Mikalsen/VG
KLASSISK: Ceviche står selvsagt på menyen hos peruanske Piscoteket. Foto: Helge Mikalsen/VG

Selv om peruansk mat er trendy, og Piscoteket er hakket bedre enn Aymara er det likevel et høyst ordinært spisested. I tillegg er prisnivået forholdsvis høyt med flere retter over 200 kroner i et nabolag hvor smårettene sjelden koster over 100-lappen. For øvrig et nabolag med knivskarp konkurranse og som huser utmerkede tacos, pølser, og flere av byens aller beste burgere. Da er jeg redd at det likevel ikke er godt nok.

Piscoteket

Badstugata 1, 0179 Oslo E-post: post@piscoteket.no

Valuta for pengene: Prisene er stive i Oslos suverene taco-pølse-kebab-burger gate.

Atmosfære: Ikke la deg lure av Badstugata-adressen, stemningen er Torggata hele kvelden.

NB: Kom for maten, bli for drinkene.

Premisser for VGs restaurantanmeldelser

Anmeldelsen er et øyeblikksbilde av et måltid, en subjektiv vurdering av måltidet anmelderen blir servert der og da. Anmelderen og Godts redaksjon velger hvilke restauranter som anmeldels. Restauranten blir i utgangspunktet besøkt én gang.

Terningen reflekterer en helhetsopplevelse, der mat, service, og stemning bedømmes samlet. En restaurant bedømmes etter ambisjon og restaurantens tilhørende kategori og sjanger. Anmelderne ser bort fra åpenbare arbeidsuhell.

usedvanlig god opplevelse

meget god opplevelse

god opplevelse

en grei opplevelse med en del feil og mangler

en dårlig opplevelse med flere feil og mangler

usedvanlig dårlig opplevelse

Har du kommentarer til anmeldelsen? Si din mening i kommentarfeltet, eller skriv en kronikk og send den til debatt@vg.no.

pear
Vil du lagre favorittoppskriftene dine?
Lag deg en gratis konto
Godt.no eies av Schibsted.
Annonse

Dagens beste tilbud

Godts ukemeny

Siste i Restaurant

Gi oss tilbakemelding

Hvordan var din opplevelse av Godt.no i dag?