Restaurantanmeldelse av Ben Reddik: Mumzemeze

På hjørnet Leirfallsgata og Markveien har Nøkken rykket ut og Ben Reddik rykket inn. Lokalet har altså tatt turen fra Norge til Midtøsten - og reisen er vellykket. Dessuten svært prisgunstig.

Det er folkene bak Taco Republica som nå forsøker seg på nedre Løkka med meze - alskens småretter i skål, Midtøstens svar på tapas og koldtbord. Dette er variasjonsrik mat som er lett å like, gøyalt og sosialt å spise, og som kan varieres rundt noen faste innslag.

Lokalet har forståelig nok ikke lenger de artige innslagene av troll og drauger som Nøkken kunne by på. Snarere fremstår det vel som pregløst. Noe pregløs var også service, men det skal sies at det var stappfullt, så de hadde hendene fulle. Alt kom på bordet uten venting og rot. Og da det utpå kvelden oppsto loftsbrann i gården over gaten, tok Ben Reddik seg av de evakuerte med forbilledlig naboomsorg.

Man kan bestille en eller flere av de fjorten rettene, eller gå for en full meze med smakebiter fra alle godsakene, uten at prisen blir avskrekkende. At det blir mange skåler på lite bord løses greit ved at kaldrettene kommer først, og de varme etter hvert. Dette skaper inntrykk av sjenerøsitet og overflod, helt etter beste gjestfrihetsprinsipper i mezens hjemtrakter. Fra et greit drikkekart passet et glass ung, hvit libanesisk Château Musar godt til det meste.

For å ta alskens dipper og dupper først, så er paprikadippen rund i smaken med et lite sting av chili, og ekstra smaksrik med valnøtter, som gir både knas og svakt beske overtoner. Rødbetedippen er også deilig med mye jordsmak, og en klatt yoghurt gir både fornøden syrlighet og hindrer at den blir for massiv.

Også selve svenneprøven, hummus, det uunnværlige tilbehøret, holder mål. Luftig og glatt med et solid slant olivenolje og noen hele, kokte kikerter, finner den veien snart til det nøytrale pitabrødet, snart til de fylte pitaene med ost og chilipepper og, originalt nok, dill. Enda mer egensmak fra kikertene kunne nok hummusen hatt, men utførelsen er det ikke noe å si på.

Enkelt, men digg sammen med dippene, er de spenstige, rå grønnsakene og bladene av hjertesalat. Her har kjøkkenet vært nøye med å finne helt feilfrie biter og blader, noe som er absolutt påkrevet når en rett bare består av rene, rå råvarer. Spesielt delikate var reddikene - restaurantnavnet forplikter.

Tabbouleh er også en uunnværlig klassiker, en salat der kokt bulgurhvete skal finne balansen med agurk, tomat, sitron og mengder av finhakket bladpersille. Her finnes det ingen patentoppskrift, men like mange varianter som det finnes husmødre i mezens deler av verden. Ben Reddiks variant er ikke dårlig, men personlig skulle jeg gjerne sett mer bulgur og bedre avstemt syrebalanse, samt at persillen ble hakket finere. Det ville gjort at salaten hang bedre sammen, også smaksmessig.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Ofte inneholder en tabbouleh granateplekjerner. Disse kom i kveldens oppdekning i stedet i en salat av freekeh, også en bulgurvariant, men her er hvetekornene høstet mens de ennå er grønne; skall og strå brent av og kornene deretter soltørket og knust, men i større biter enn vanlig bulgur. Smaken er karakteristisk og nøttaktig, og Ben Reddiks variant er utmerket.

Blant varmrettene kunne den grillede halloumi-osten hatt mer varme da den kom, men var ellers god og tyggbar. Tilbehøret med beteblader, pinjekjerner og syltede grønnsaker passet godt. Falafelene var ypperlige, sprø utenpå og med passe konsistens inni, og mye aroma.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Kveldens høydepunkt var likevel fritert klippfisk med en mousse av røkte auberginer. Den røkte grønnsakssmaken og den sprø fisken ga hverandre et solid løft. Godt og originalt, skjønt klippfisken var akkurat på grensen til ikke å være vannet ut lenge nok.

Heller ikke kebaben av lam manglet mumsefaktor. Både saftig og smaksrik kom den med en sprø salat der en majones med litt sting skapte gode kontraster.

Dessertene er enkle. En hjemmelaget arabisk is, buza, av pistasj og solbær, samt en hasselnøttsandwich hadde mye smak og skapte salighet, mens knekk med nøtter, plommer og fiken ble veldig seigt og hardt og mye tannpirk.

Tannpirk og annet småpirk til tross: En velsmakende kveld ble det, og vi kommer gjerne igjen. God meze kan ikke spises for ofte.