Restaurantanmeldelse av Henne Kirkeby Kro: Flukten fra Legoland

Den som er på sommerferie på Jylland gjør klokt i å legge veien forbi Henne Kirkeby Kro i sørvest. Her får du et strålende alternativ til Legolands fastfood og badehotellets rødspette.

Vi forestiller oss gjerne Danmark som et formidabelt matland, der luftige hakkebøffer og deilige sildeanretninger venter oss på hvert hjørne, men sommerferieerfaringen utenfor de større byene har nesten alltid tilsagt det motsatte. Det er ikke all verden serveringsstedene kan varte opp med, ut over kompakte frikadeller, en gråstekt biff i nyskilt whiskysaus samt den evinnelige, panerte rødspetten. Lokkes det dertil med «dagens fisk» på en tavle, kan du være sikker på at også den er panert rødspette, i dag som i forgårs, muligens med remulade. Står det «stjerneskud» i menyen, er det atter panert rødspette, men med asparges på en brødskive. Maten er ikke alltid så mye å skrive hjem om. Enda København er en av verdens mathovedsteder, arnested for Det nye nordiske kjøkken.

Skal du til Køben? Her er våre mattips hvis du har to dager i byen.

Men sør på Jylland, bare et steinkast fra det populære feriestedet Henne Strand og nøyaktig én times kjøretur fra Legoland, ligger Henne Kirkeby Kro, Jyllands eneste sommeråpne restaurant med Michelin-stjerne, og er et reisemål i seg selv for matinteresserte. I veikanten her har det vært kro siden 1790-tallet. Allerede i 2011 ble stedet kåret til Årets restaurant i Norden, da var det chef Allan Poulsson som stod ved grytene. Eieren, glassfibermilliardæren Flemming Skouboe, restaurerte og pusset så kroen opp for et eventyrlig antall millioner kroner. I dag fremstår stedet utvendig som gammel idyll med stråtak, og innvendig som en drøm om moderne dansk design og kunst. I år fikk det sin første Michelin-stjerne.

Full oversikt: Her er Nordens Michelin-restauranter 2016.

Stjernekokken Paul Cunningham har fått frie hender til å skape et matparadis på jord – nærmere bestemt på jordet. Her tas nemlig begrepet «korteist mat» ned til det kortest mulige: Store deler av måltidet har sitt opphav noen titalls meter fra bordet ditt, i den gigantiske og vakre kro-hagen, og ellers fra særs lokale leverandører, så her er det å holde sommeråpent et poeng i seg selv.

En full kveldsmeny her koster selvsagt, men et familiebesøk i Legoland er heller ikke helt billig. À la carte til lunsj er prisene slett ikke avskrekkende, og de faste menyene gir også mye valuta for pengene. Så om man på storfamilieferien har noen med som kan passe barna noen timer, kan også mor og far få et kjærkomment og kanskje høyst nødvendig avbrekk fra den intensive familieidyllen. Skal begge ha full meny og vinpakke om kvelden, blir det selvsagt straks dyrere, også fordi man da bør overnatte, men det skjer til gjengjeld i fullkommen luksus og romantikk. Det kan være investeringen verd.

På Engø gård i Norge kan du også overnatte og spise i romantiske omgivelser. Les hele anmeldelsen her!

Artikkelen fortsetter under bildet.

En samling snacks i rask rekkefølge åpnet måltidet, som ikke var strengt nordisk, men også hadde italiensk og vietnamesisk inspirasjon: Potetchips av eggeplommepotet og blå Kongo-potet, sammen med syltede, umodne fersken og italienske oliven ble fulgt av østers fra Vadehavet, servert med hhv. pepperrot og østers-urt og rabarbra, to flotte kombinasjoner. Kroens løvtynne, søtlig-salte spekeskinke med nyperoseblad, samt spenstige reker med ponzu-saus og tang løftet innledningen enda en tanke, før innledningen ble avsluttet med en mini-terte av minipoteter med kaviar.

Surdeigsbrød med lavendel kom på bordet sammen med gårdssmør med blomster og salt, og fulgte oss gjennom hele måltidet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Hummer med tomatvariasjoner og tomatvann ga fin variasjon mellom hummerkjøttets fylde og tomatenes syrlighet og letthet. Deilig var også ulke med erter, hestebønner og sitronconfit, skjønt ingrediensene ikke helt fant hverandre; det ble mer en fremvisning av flotte råvarer. Men med en skive spisskål var vi på sporet igjen, perfekt i konsistensen, servert med skiver av røkt oksemarg og løyrom i smørsaus.

Oksehale fra Grambogaard hvilte i trevlet sirkel på tallerkenen, etter hvert omgitt av oksehalebuljong, intens på smak. Som neste rett kom oksen selv, nærmere bestemt en mørbrad, mør som få, med en irrgrønn gressløkhollandaise og sommertrøfler. På den andre siden av bordet, der det heller ikke om sommeren spises kjøtt, kom det ved disse to rettene fullgode erstatninger: først en vegetarrett like fargerik som krohagen, med røtter og blader i festlig forening, og deretter en knurr der det sarte fiskekjøttet var tilberedt på sekundet riktig, og med et løvtynt lokk laget av skjellmat.

Et slikt sommermåltid må naturligvis rundes sommerlig av, og hagens egne jordbær med honning fra en av de mange bikubene smakte som den nordiske sommeren personlig. Sorbé og marengs på Amalfi-sitroner smakte og duftet naturligvis intenst sydlig, men enkelte ganger er det tross alt deiligst i Danmark.