Restaurantanmeldelse av Sjøflyhavna Kro: Turbulent flytur

En himmelsk entrecôte holder flyet i lufta.

Bare uker etter at den siste snøen falt over Frognerseteren bader Fornebu i sol og varme. Lydsporet er nå bølgeskvulp, måkeskrik og båtmotorer. Mellom oss og Nesoddlandet ligger den glitrende fjorden. Vi er på rett sted til rett tid, noe som reflekteres i køen foran uteserveringen på Sjøflyhavna kro. Det lyseblå funkisbygget er luftfartens siste skanse på Fornebu, med servering av mat og drikke i snart 70 år. Takterrassen byr på den beste utsikten, men nærgående måker har satt en stopper for tallerkenservering. På bakkenivå er bordene nærmest vannet å foretrekke for de mot parkeringen.

Menyen er som gastronomisk popmusikk, med hitparaden pizza, burgere, poke, reker, blåskjell og entrecôte. Sjøflyhavna har som mål å levere enkel og ærlig mat. Det er en kro og må bedømmes deretter. Det viser seg å bli en turbulent reise.

Vi starter med en poke. Ikke som på Facebook (hei, 2007!), men som på Hawaii. Fiskeretten har gått sin seiersgang i verden, og er av noen omtalt som det mest tidsriktige man kan putte i munnen i 2017. Utgangspunktet er lite mystisk; rå fisk kuttet i terninger servert med litt tang og annet tilbehør. Slik tjente fiskerne på Hawaii noen ekstra slanter på å tilberede en ferdig rett før i tiden. Det enkle erofte det beste, så lenge det gjøres perfekt. Sjøflyhavnas poke er redusert til en bolle strimlet isbergsalat og rå persillerot dynket i ponzusaus, rå laks og sesamfrø. Det er kveldens definitive lavpunkt. Potongene duver fremdeles i vannskorpa. Motoren er ikke på.

Pizzaen treffer bedre. Bunnen er god på smak. Salamien sparker fint, og smeltet parmesan og mozzarella er alltid godt. Pizzaen er i overkant saltet og hadde tålt mer tid i ovnen, men det fungerer. Det samme kan sies om deluxe-burgeren, som er luksusspekket med coleslaw, sopp og taleggio-ost, servert med pommes frites. Kjøttet er bra, men litt for kompakt og lite saftig. Det blir godkjent for de italienske og amerikanske klassikerne, men ikke mer. Steder som Lofthus samvirkelag, Villa Paradiso og Pizza da Mimmo har satt standarden for pizza. Illegal Burger, Munchies og Døgnvill har gjort det samme for burgeren. Det som var et luftig svev for noen år siden drar så vidt over kulen i dag. Feltet har rykket fra. Sjøflyhavna må strekke seg lengre.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Først med referanseretten entrecôten er det klart for take-off. Råvaren av Angus er sjeldent bra. Jospergrillens høye temperatur leverer perfekt skorpe og mye god grillsmak. Den dyprøde kjøttkjernen er mør på grensen mot det rå, slik en god biff skal være. Kjøttet holder på saftene uten å være seig, og vitner om god kvalitet på kjøttet og riktig hviletid. Selv fettet er en opplevelse. Kjøttet kommer med salt og urtesmør, men ingenting mangler. Det er gjort med selvtillit og kjærlighet. Tilbehøret er enkelt, med en saftig bakt potet og aspargesbønner fint balansert med en syrlig vinaigrette-dressing. Prisen? 399 kroner for 300 gram kjøtt. Er det innenfor? Absolutt. God entrecôte er dyrt, og trenger litt kjøttvekt for et perfekt resultat. Stalltipset for de kjøttsultne er å dele entrecôten på to. Det er en av byens beste. Vi oppfordrer Sjøflyhavna til å sette sin stolthet i å holde nivået.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Sjøflyhavna har tidligere fått kritikk for dårlig service. Under vårt besøk, på en dag hele Oslo ville spise ute, og hvor gjestene bestilte mat og drikke samtidig, kan ting rakne. Fire retter servert i to runder med tre glass drikke krever ingen kirurgisk presisjon, men betjeningen ble ikke vippet av pinnen av den sommerlige invasjonen, og hadde full kontroll hele kvelden. Det skinner gjennom at Sjøflyhavna kro er et helårssted, og ikke bare ute etter å melke sommersesongen. Rutinen sitter i veggene. Etter en start som var farlig nært et totalt havari, lander Sjøflyhavna fireren med et nødskrik takket være himmelsk kjøtt. For å fly enda høyere trenger man et tilsvarende løft for pizza og burger, og ikke minst på sjømaten.