Paa Brygga sables for maten og høye priser: Sjørøveri i Fredrikstad

Vi blir stadig ranet av blodpriser i vannkanten. Fordi, jo vakrere utsikten er, jo dårligere er maten. Slik er det nesten uten unntak.

Sommeren er den verste tiden av året å være restaurantanmelder. Det er ved et besøk på Fredrikstads Paa Brygga at erkjennelsen kommer over meg.

Jeg er helt sikker på at hotellkongen Conrad Hilton, som sa at de tre viktigste ting er beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet, aldri så for seg at han oppfordret til den slags dovenhet som disse sommerstedene legger for dagen.

Del dine beste og verste matopplevelser i kommentarfeltet under, eller med #godtno, og kanskje vi plukker bildet til forsiden vår.

Paa Brygga ligger like i vannkanten i Fredrikstads nye restauranthus. En moderne, men idyllisk, liten sommerperle som nok frister mang en innfødt, så vel som badegjester på de omkringliggende øyer.

Men når beliggenheten er vakker og arkitekturen forseggjort, er maten tafatt, uinspirert og slurvete.

Menyen er en kjønnsløs affære som er best egnet som en oppramsing av alt som er galt med mellomsegmentet. Hør bare; biffsnadder, scampi i chili og hvitløk, tre ulike burgere, «supernachos», gratinert, bakt potet, og et utall ulike pizza.

Det finnes også retter som kan tenkes å passe bedre inn, som dampede blåskjell og fiskesuppe. Men jeg antar at de også kommer fra samme «supernachos»-kjøkken.

Jeg bestemmer meg for Club sandwich med hjemmelaget pommes. Pommes er fransk for epler, så nå kan alt hende.

Maten er miserabel. Ikke redningsløst fortapt, men heller ikke slik at jeg noen gang ønsker å spise her igjen. Kyllingbrystet og bacon serveres mellom tre skiver ferdig kuttet Pågens-toast eller tilsvarende. Slike er helt fri for smak og karakter. Disse er ikke på langt nær ristet godt nok heller.

Dermed er toastens eneste rolle i retten å være et slags bokmerke mellom de andre ingrediensene. Som, foruten kylling og bacon, består av litt salat og en tynn karrisaus. En saus som er så tynn at den ikke fester seg til det smakløse kyllingbrystet, men kun gjør toasten våt.

Sprøstekt bacon, så sprøstekt at du ikke kan stikke gaffelen igjennom det, sammen med klissvåt toast er en sjeldent dårlig kombinasjon.

Da har jeg ikke engang tatt for meg de hjemmelagde pommes, som viser seg å være friterte potetbåter. Jeg blir ikke overrasket om de er fritert minst to ganger, før de får en kjapp tur i mikrobølgeovnen på vei til tallerken.

Mikrobølgene kan også ha vært gjennom brownien, som jeg bestilte nettopp fordi den annonseres som hjemmelaget. Den serveres lunken og våt, og all herlig knasende sprøhet som jeg håpet på, har enten aldri vært her eller er regelrett fordampet i samme ovn. Hvis brownien er hjemmelaget, er det for meg et mysterium hvorfor. Det selges bedre varianter ferdig på Rema 1000.

Jeg forventer meg ikke hjemmelaget bringebærsorbé på dette nivået, men at kokkene kan lage en iskule, er vel lov å håpe på? Her blir jeg avspist med noe som mest minner om en rullekake av det øverste laget på isboksen. Med ertestore iskrystaller fra lokkets kondens.

Prisene er også horrible. Club sandwichen som jeg spiste, kostet intet mindre enn 189 kroner med pommes. Samme pris som billigste hovedrett på årets så langt beste restaurant for mitt vedkommende, Colonialen i Bergen.

Desserten koster 108 kroner – en pris tilsynelatende tatt fra fantasien.

Maten hos Paa Brygga er så dårlig som jeg har fått den i år. Selv om servitøren, som er våken og nyvasket, er formiddagens lyspunkt, klarer jeg ikke unngå å se han for meg med lapp for øyet og treben.

Sjørøveri!