Restaurantanmeldelse av Bare: Bare i Bergen

Kokkene på Bare leker med smakene og presenterer de beste råvarene fra regionen, men kjøkkenet hadde tjent på en strammere regi og tydeligere historiefortelling.

Endelig fikk byen stjerne i den røde guiden. Det var Bare som til slutt overbeviste inspektørene. Det hjelper nok på en tung økonomi, og kjenner jeg bergensere rett våkner patriotismen til liv og salen blir fylt til randen med stolte sambygdinger.

En interiørarkitekts stramme variant av et speilrom er arena for de første smakene. Et slik de har på tivoli. Her er speilflisene limt på veggen mellom brystningen og taklistene. En gedigen bardisk med like dominerende sprithylle rommer cocktails og vin. Moderne vrier på det som en gang var klassiske forfriskninger blir for fristende til å neglisjere. En syrlig og søt cocktail med yuzu og agurk er god i seg selv, men for dominerende til å passe de første smakene som serveres.

Les også: Michelin-restauranter åpner igjen

En krepsekraft med breiflabblever gjør et forsøk på å riste av oss snøføyka som er på besøk i Bergen. Kraften er bitter i avslutningen men leveren er delikat og myk og varmen kommer sakte, men sikkert tilbake til kroppen.

En potetravioli med fermentert kålrot, panchetta og smør er et lite høydepunkt i måltidet. Den lille smaken bærer et hint om smaker kjøkkenet er glade i. Og de er det mange av.

En rufsete krustade (et syltynt, fritert bakverk i form av en skål) med krepsekjøtt har følge av en godt fritert torsketunge. En røkt torskerognemulsjon tilfører den litt tørre tungen fuktighet.

Etter smakebitene blir man ledet inn i restaurantsalen, inn til måltidet, og til den etterlengtede vinpakken. Den starter med en sider fra Hardanger som går fint til retten med eple og kråkebolle.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Løksuppe med liten toast og revet oksekjøtt med potetmos og brønnkarse. Det er mye komfort i denne maten. Det fremstår som et litt overraskende grep. Som med den lille løksuppen med syltet og karamellisert løk. Suppen er god, men ikke bedre enn en god løksuppe andre steder. Toast med smeltet ost, revet ost og ost som «chips» fremstår rufsete i utseende, men god på smak.

Syltet og bakt sellerirot toppet med mild rogn av rognkjeks serveres med karse og karsekrem. Sellerirotens sødme går fint med de salte og lett sjøsmakende rognen. Den grønne kremen bygger opp både sødmen og smaken av hav. Pen er den også, med de kontrære fargene i to sirkler på tallerken. Dette er en god og gjennomført rett.

Artikkelen fortsetter under bildet.

En tataki på på ku får følge av radicchio. Tataki er grillteknikken der kjøttet grilles hardt og raskt slik at det bare er utsiden som er varmebehandlet. Kjøttet er rått, søtt og deilig, og den hardt grillede overflaten harmonerer med den bitre grønnsaken.

En krepsehale med syrlig smørsaus og en sjenerøs mengde med løyrom fremstår luksuriøs. Her kommer råvarene godt frem og syren treffer fint de søte smakene i krepsehalen. Løyrom er godt, men rognen finner ikke helt sin plass på tallerkenen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Møretorsken har en fin mørk stekeskorpe og fisken flaker slik den skal. Tilbehøret gjør denne retten til den mest vellykkede og mest spennende denne kvelden med hasselnøtter, tang og kål. Sausen på kreps binder det fint sammen. Selv om hasselnøtter ikke gror på fjellsidene ned mot fjorden rett her ute, evner denne retten å gi en smak av hav og land, sødme og salt. Her er det en balanse i smakene og det viser frem kokker som kan lage veldig god mat.

Bare gir deg en presentasjon av det som gror og vokser på land og i fjord vest for vannskillet. Og det klarer de, men noen ganger blir maten for salt og lite balansert. Råvaren de begeistret presenterer forsvinner ofte i støyen fra alle de andre ingrediensene, som i kråkebolleretten. Der har hylleblomst og eple fått lov til å stjele all oppmerksomheten fra gonaden.

Bare er en fin restaurant der du blir informert, ivaretatt og underholdt. Det er mange smaker i maten, og noen av rettene virker retningsløse og forvirrende. Det er mye bra på Bare, men det er også mye som kan bli bedre.

Merk at denne anmeldelsen ble skrevet i slutten av mars 2020, men først publisert på nett i mai.