Restaurantanmeldelse av Fabel i Fredrikstad: En irriterende opplevelse

Betjeningen på Fabel i Fredrikstad ser ut til å ta både sine flotte omgivelser og gjestene for gitt.

For to og et halvt år siden var Fabel et fyrtårn i en uventet storm av ambisiøse spisesteder som veltet inn over Fredrikstads brygge. Siden den gang har flammen brent (og slukket) for spisestedet i Litteraturhuset i form av en dramatisk brann og en kanskje like dramatisk konkurs.

Nå har eierne av Slippen, restauranten på andre siden av Vesterelven som kollega Fosnes Hansen var så begeistret for i fjor sommer, ruslet over broen og sammen med gode venner tatt over driften også her.

Til høyre for inngangen er der en kafé som jeg antar det er tenkt skal blidgjøre husets øvrige brukere. Selve spisestedet er i den romslige stuen langs Bryggepromenaden.

Det er et luftig og litt røft lokale med lange rekker av mindre bord som strekker seg fra det enorme åpne kjøkkenet mot glassvegger som lokker elven inn i lokalet fra tre sider. Det er her langs vinduet de beste plassene finnes. Og med solnedgang og vakre høstfarger i bakgrunnen er dette fortsatt en av det aller kuleste restaurantlokaler i landet. Også på grunn av det imponerende og velutstyrte kjøkkenet som lyser opp i lokalet etter solen har gått ned.

Menyen derimot føles i overkant trygg og en anelse resignert. Som om man har, noe motvillig, innsett at lokalbefolkningen ikke er like kulinarisk vågale som kokkene skulle ønske seg. Seks ulike forretter som dampede blåskjell, spekemat og en fiskesuppe. Hovedrettene er en anelse mer lokkende, med fire ulike varianter « grillet kjøtt med saus» , indrefilet, t-bone, lammestek og okseribbe, og en skatevinge som jeg blir fortalt er «utsolgt» først når jeg bestiller den.

Ikke glem farsdag på søndag! Han vil elske denne t-bone steaken med hjemmelagde pommes frites og bearnaisesaus!

Hvis du mangler fisken på menyen og ingen andre har bestilt det tidligere på kvelden så er den ikke «utsolgt».

Kjøkkenet kan ha glemt å bestille den eller gjerne ikke rukket å gjøre den klar eller kanskje leverandøren var tom for skatevinge i morges. Men den er jo ikke «utsolgt», i det ligger det jo underforstått at du alt har solgt minst én.

Kvelden byr etter hvert på flere slike irriterende elementer. Men før jeg glemmer det skal nevne at maten i det store og hele er god. To sliders, eller mini-burgere, fra små rettmenyen er vellykkede. Den ene med en saftig kjøttpuck og smakfull cheddar med et fint sting fra jalapenõs. Mens den andre er en like saftig pulled pork-variant, som er herlig sødmefull, men mangler et hint av salt for å hente frem flere smaksnyanser.

En så kalt åpen steinsoppravioli, altså to runde plater av pasta lagt opp på hverandre med fyll i mellom, servert med hasselnøtter, smeltet smør og lardo (italiensk, saltet spekk) er enda bedre. Steinsoppfyllet gir retten en smaksdybde og et solid fundament, mens den salte lardoen utvider registeret ytterligere. De hakkede hasselnøttene på sin side tilfører retten nødvendig tyggemotstand og substans. Den kunne riktignok med fordel hatt en liten klem av sitronsaft for å bryte med det rike og fete, men alt i alt er denne retten som en liten rød blondetruse i det som ellers er en skuff av tykke sokker.

Lag ravioli hjemme - her finner du en oppskrift med gresskar og salviesmør!

Våre hovedretter, en lammestek og en glasert okseribbe er også velsmakende uten at de verken er verdt å skrive mye om eller klarer å toppe raviolien.

Verre er det med dessertene som vender tilbake til det litt umotiverte og slurvete. En hjemmelaget eplepai med for mye tørr paibunn og for lite av alt annet. Den serveres lun og med vaniljeis og kuler av eple, hvor kokkene ikke har tatt seg bryet med å skrelle eplene. Den er dessverre ikke «lun» med vilje.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Først var den varm, men så ble den stående på benken, der den døde en sakte død mens den ventet på at de skulle bli ferdige med min venns syltede plommer med Bailey’s-mousse.

Den fomlende logistikken og den manglende følelsen av hastverk er nesten ikke til å tro, men er gjennomgå ende for hele måltidet og spolerer etter hvert kvelden for meg.

Det er få ting som irriterer meg mer enn å sitte å vente på maten mens kokker og servitører rusler omkring i et bedagelig og resignert tempo, tilsynelatende uten struktur eller hensikt. Når våre desserter skal serveres er kveldens tre kokker sporløst forsvunnet og vi har mest lyst til å tilby oss å hjelpe lærlingen som står igjen alene.

Ikke keen på å vente? Alle våre dessertoppskrifter finner du her!

Lokalet og utsikten er det ingenting å utsette på. Prisene er omtrent der vi forventer med tre retter og en flaske vin for to, til like rundt 1500 kroner. Men tidvis velsmakende retter er altså ikke godt nok. Du må også koke som om du mener det, bevege deg med kraft og agere som om det er noe som haster. Som om det sitter folk her ute som har skaffet barnevakt og som har betalt for at nettopp du skal lage mat til oss. Noen på kjøkkenet på Fabel må komme seg frem i skoene, opp på tærne og lede de andre i strukturert entusiasme. Ellers frykter jeg at også denne fabel kan bli kortvarig.

Ut å spise i helgen? Her kan du lese flere av våre restaurantanmeldelser!
Premisser for VGs restaurantanmeldelser
Poenggivningen reflekterer en helhetsopplevelse, der mat, service, og stemning bedømmes samlet. Uansett type spisested, blir alle bedømt etter graden av måloppnåelse i forhold til hva som er å forvente ifølge restaurantens sjanger og ambisjon.
Restaurantene blir besøkt én gang, men med fornyet besøk hvis første besøk skulle indikere at det blir gitt terningkast 1. Anmelderne ser bort fra hendelige arbeidsuhell, men forsøker å bedømme helhet og mønstre.
6 angir en usedvanlig vellykket opplevelse, langt over forventet
5 angir en meget god opplevelse, bedre enn forventet
4 angir en god opplevelse, omtrent som forventet
3 angir en skuffende opplevelse, noe dårligere enn forventet
2 angir en dårlig opplevelse med flere feil og mangler
1 angir en usedvanlig dårlig opplevelse med en rekke forhold under enhver kritikk