Anmeldelse av Brasserie Rivoli: Paris ved fjorden

Flytting fra Frogner til fjorden: Kari Innerå og staben hennes har flyttet sin verden av matgleder og spisset konseptet. Resultatet er fremragende.

Vest i Oslo er det nok mange som kommer til å savne Kari Innerås BA53 i Bygdøy allé.

Det var et sted for de ikke altfor formelle anledningene, der man kunne spise stort som smått og bli fornøyd, mens man ble tatt vare på av proffe og hyggelige folk. Men lokalet var svært, og størrelse byr alltid på særlige utfordringer. Regnestykket handler om faktorene leiepris per kvadratmeter og utgiftskalkylen i forhold til antall gjester en normalkveld.

Slike årsaker kan ha spilt med i beslutningen om å flytte ned til vannkanten, nærmere bestemt til Akerselvas munning, rett ved det nye Munch-museet, tvers over elven for Operaen. I det hele tatt begynner det å komme en pen rekke av serveringssteder i området, noe som hjelper en del på den sterile stemningen.

Kari Innerå og hennes brave stab på nye Brasserie Rivoli gjør iallfall hva de kan for å bringe et stykke Paris til stedet, som sannelig har forandret seg til det mer velstriglede fra den tiden Nylands verksted bygde båter og Køla-Pålsen lagret kull her.

Paris ja. Små ganefornøyelser i form av rilettes på toast smakte vel så bra som de pleier å gjøre i Rue de Rivoli i Lysenes By. Trøsterik spise var også finfine klippfiskboller med aioli, myke og varme inni, med tynn og sprø frityrskorpe. Det samme gjaldt for akkarringer med chilimajones. Og de norske østersene var spenstige og spreke i juni.

Artikkelen fortsetter under bildet

Spreke som alltid var sjøkreps fra Frøya, store og saftige og sødmefylte. Antagelig tror krepsen på Frøya at den er en hummer, der den går i dypet. På tallerkenen kom de klassisk fra grill, med urtesmør, dill og spinat. En enkelt av dem var litt melen, de to andre var fullkomne. Derimot savnet vi krepsegafler og noe å knekke klørne med, for å kunne få med oss hvert gram av godsakene. Krabbesalat med syltet slangeagurk, chili og ingefær var en variert og frisk forrett, der ingefæren ga litt pepret sting til krabbekjøttet, mens quinoa-frø og flyvefiskrogn ga knas og variasjon til en rett som ellers lett kunne blitt monumentalt enstonig med alt krabbekjøttet.

Artikkelen fortsetter under bildet

Retten av hjertesalat var grillet til salathodet akkurat var falt sammen og kom lun, med nydelig ramsløkmajones og masse smak fra en revet, vellagret Comté-ost. Dette ga høy mumsefaktor, skjønt baconbitene til denne retten sto i fare for å skape knas på en utilsiktet måte, eller med andre ord: De var steinharde. Forsonende var at glassene med Riesling, som hadde vært noe for søte til krepsen, satt som et skudd til både krabbe- og hjertesalat.

Lokalet er eklektisk elegant og sobert, men med varmeskapende elementer i form av treverk og mørke tekstiler. Små kulelamper på messingarmer og klassiske brasserie-stoler gjør nostalgiske hint til både Paris og 1970-tallet. Utsikten mot Operaen er heller ikke å forakte, og er det godt vær, kan man sitte ute. Ute eller inne: Servitørene er, som på BA53, vennligheten og profesjonaliteten selv.

Artikkelen fortsetter under bildet

Kyllingen i neste rett hadde forbilledlig sprøtt skinn og var samtidig ekstremt saftig med masse smak. Nydelig maispuré og korn fra selve kolben viste nok en gang at kyllinger er glad i mais. Sautert spinat dannet grønn bakgrunn sammen med en fløtesaus på sjyen fra fuglen, sprukket med en like grønn ramsløksolje.

Piggvaren var perfekt stekt og kom med smør og granateplekjerner, samt mer spinat som her hadde fått en omgang syrlighet. Dertil blomkål i form av puré og tynnhøvlede crudités, som man sier i brasserienes hjemland, noe som altså bare betyr at grønnsaken er rå. Råskapen skapte fornøden tyggemotstand i en rett som ellers ville fremstått som svært myk.

Artikkelen fortsetter under bildet

Fine oster fulgte, klassisk franske de også, med unntak av en gorgonzola samt den herlige, norske rødkittosten Storevelten fra Rueslåtten Ysteri oppunder Hallingskarvet, som fint forsvarte sin posisjon blant alle navnene med nasallyder og skarre-r.

Hva kan man ønske seg mer? Jo, en fullkommen dessertsoufflé på pasjonsfrukt, luftig og høy og med en saus intens på fruktsmak. Dertil en mild kokos-is. Og snart var det sommernatt i Oslo, men inni oss var vi nesten i Paris.

Lese mer? Du finner alle våre restaurantanmeldelser her.