Restaurantanmeldelse Heim: Velkommen Heim

Heim svarer til forventningene med raus mat det er lett å like.

Fjorårets nyåpning Heim i ærverdige, men litt bortgjemte Colletts gate 33 på St. Hanshaugens bakside, er en vellykket og autentisk gastropub. Selv om begrepet i senere tid ofte brukes om en mengde rustikke spisesteder med rause porsjoner, er en gastropub først og fremst en pub. Riktig nok en pub hvor gastronomien, altså maten, også vies stor oppmerksomhet. Men fremfor alt er det et møtested med skjenkebevilgning og godt utvalg av øl på fat.

Innenfor det lille vindfanget ved inngangen åpner det seg et langstrakt lokale bevisst uryddig i en design som minner litt om 90-tallets Peppes Pizza uten alt det nipset som fulgte med. Langs langveggen står båser med kraftige bord og store sofaer medskotskrutete ryggputer. Lengst inne i lokalet er kjøkkenet så vidt synlig bak en lys teglsteinsmur. Det er flere av disse innredningsdetaljene som forsterker pubfølelsen, men det er lysere og føles mer tilgjengelig enn en tradisjonell brun pub.

Menyen fanger opp denne essensen av gastropub, selv om ikke alle rettene nødvendigvis er klassisk «pub-grub.» Her er det nemlig noe for alle. Først et par velkomponerte vegetarretter som grønnkålslasagne med brokkolibechamel og syltede rotgrønnsaker. Deretter en gjennomtenkt barnemeny med personlig preg og sjel. Selve hovedrettene begynner erkebritisk med fish & chips og bangers & mash før de stikker av i alle retninger med fransk Boeuf Bourguignon, amerikanske langtidstekte okseribber og italiensk salumiplanke.

Maten er ukomplisert, men velsmakende og med få feilskjær.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kveldens svakeste rett er den såkalte Heimfjøla. Spekeskinken er av god kvalitet med salt og nøttepreget smak. Fordi den er kuttet i tynne skiver smelter den også behagelig i munnen. Men både blåmuggosten og kittosten burde vært bedre temperert for å få frem mer smak og karakter. Fruktbrødet som følger med er tørt og er enten skjært opp på forhånd eller laget i går, mens de tynne Sætrekjeksene er et uinspirert tillegg som ikke tilfører noen ting.

Pølser med potetstappe er heldigvis mye bedre. De krydrede hvitløkspølsene er riktignok ikke heimelaga, men kommer fra Annis Pølsemakeri i Mathallen. Det er et vellykket valg. Det er langt fra alle kokker som lager like gode pølser som Annis og det ville vært vanskelig å få til et like bra produkt hver gang dersom de skulle lage disse selv. Selve stappen er litt anonym, men ølsausen har behagelige bittertoner mot en underliggende sødme. Syltet rødløk og sprø jordskokkchips balanserer det som en enkel, men velkomponert rett.

Artikkelen fortsetter under bildet.

De langtidsstekte okseribbene er også gode. Kjøttet er mørt og konsentrert på smak fordi beinet har tilført det all sin kraft og karakter mens alt av bindevev er brutt ned og smeltet inn i smaksbildet. Både de søte gulrøttene og den karamelliserte maisen passer godt til det fete oksekjøttet. Samtidig fanger den saltbakte pastinakken opp og samler de andre smakene på tallerken til en helhet.

Dessverre venter både vi og alle bordene rundt oss for lenge på maten. En kardinalsynd i et slik miljø hvor man gjerne stikker innom sulten etter en lang dag på jobben fordi man ikke vil kaste bort tid på handling og matlaging selv. Håndverket er bra nok i de fleste rettene, men dette er teknikker og oppbygginger som de fleste kokker burde beherske. Fallhøyden er derfor stor når osten er kald og brødet tørt.

Like fullt er Heim en vaskeekte gastropub med raus mat det er lett å like til fornuftige om ikke rimelige priser. Et hyggelig sted å møte venner for en quiz eller en prat over en håndverksøl. Et sted du kan besøke flere ganger i uka og som ser ut til å ønske både liten og stor velkommen.