Xích Lô: Stilsikker tradisjonsbærer
Xích Lô
Det vietnamesiske kjøkken er et av de beste i verden. Xích Lô i Oslo tar godt vare på dets ærerike tradisjoner.
I butikksenteret Eger på Egertorget, et stykke innover og en trapp opp, ligger Xích Lô, som er en vietnamesisk restaurant med noe crossover. Fremfor alt ønsker vertskapet å vise frem det franskinspirerte vietnamesiske kjøkkenet - eller la oss si: Måltider servert etter fransk mal. Hundre års kolonitid har etterlatt mye fransk kultur og skikker i Vietnam, og ikke bare ved komfyren.
Og la oss dessuten si det slik: Dette er også vietnamesisk mat på norsk maner. Kjøkkensjefen på Xích Lô utmerker seg ved å utnytte de norske råvarene til fulle, samtidig som hjemlandets stil og aroma er godt tatt vare på.
Beliggenheten inne i senteret kan virke litt pussig, og selve lokalet er litt anonymt, skjønt pent og ordentlig. Er man heldig, får man bord med vindu ut mot gaten - det gjeveste vender ut mot Karl Johans gate, Stortinget og Christian Krohg der han sitter. Da sitter man ganske godt selv også.
Betjeningen er svært vennlig og imøtekommende, og dette kompenserer for at den også innimellom er litt keitet, og at kunnskapen om rettene og særlig om vinen for det meste sitter som en utenatlært regle.
Men et sted må man jo begynne, og hvis man spør om noe utenom regla, innhentes kompetente svar ute på kjøkkenet. Der ute står chef Cuong Vu og har meget proff styring på maten og det hele.
Det er en godt sammensatt meny med mange godbiter, han byr på à la carte, samt en meget bra smaksmeny. De anbefalte vinvalgene er også bra og helt patent priset. Legg til at anretningene er mer enn elegante, og du oppdager at du har landet i en restaurant som holder en langt høyere standard enn det litt anonyme, til dels altså også smått keitete førsteinntrykket skulle tilsi.
Xích Lô - uttales sik-lo - betyr morsomt nok sykkel, det vil si egentlig en rickshaw eller sykkeltaxi, som mange reisende vil kjenne igjen fra turer til slike deler av verden. Det imponerende er alltid med hvor jevn og behagelig fart turen går, selv i motbakke. Og bortsett fra at innledningen tok litt tid, var det hos Xích Lô et mønstergyldig tempo i det hele, og fjellstø levering fra kjøkkenet hele veien.
Etter noen små munnfuller innledningsvis, som var pene, men ikke alt for spennende, kom det fine smaker i en rekke småretter, i form av krabbekaker, frisk scampisalat, samt små, men nydelige grillede kamskjell.
Mine vårruller var bitte litt seige, mens stykket med sparerib i en syrlig eplesaus, var supert.
En mellomrett, lam med jordnøttsaus, var riktig bra, mens selve la pièce de résistance, for å holde oss til det franske, var hjortefilet i en sødmefull og krydret rødvinssaus med grønnsaker og kokoskrem. Mør og god, rosa, men ikke for rød, saftig og velsmakende.
Grønnsakene var spenstige og fine, her som gjennom resten av måltidet. En Nebbiolo d'Alba satt utmerket til.
Hun som ikke spiser kjøtt fikk her en fin, perfekt tilberedt kveite med en rund og rik kokossaus til, og her møttes det beste av norsk, fransk og vietnamesisk i en høyere enhet.
La oss heller ikke glemme risen, som holdt høy kvalitet, både i smak og konsistens: Her tilberedes det tydeligvis ny ris med de fornødne mellomrom.
Mens medspisersken fikk en sauternes og jeg en tokayer i glassene, kom en trippeldessert til meg: En pasjonsfrukt crème brûlée, en frisk og eksotisk fruktsalat, parfymert og søt, og en feit og fin kokossorbé med nøtter.
På den andre siden av bordet var nytelsen stor over en deilig riskrem med mango - åpenbart ikke fra supermarkedets grønnsaksdisk - samt pasjonsfrukt og en kald bringebærte.
Da vi var kommet oss gjennom alt dette og kaffen ble servert, var det blitt nesten tomt i lokalet, som var svært godt besøkt da vi kom. Men vi fikk sitte i fred og opphøyd harmoni mens vi tenkte over at verden er både stor og liten, den er både der ute et sted og her hjemme hos oss.
Og for denne fine reisen langt av gårde, men med hjemlige råvarer som følgesvenner, har jeg ingen problemer med å trille terningen til en solid femmer.
Anmeldt i VG, 15. februar 2013.
Publisert: 15.03.2013 kl. 16:53
Oppdatert: 02.07.2013 kl. 13:45
Premisser for VGs restaurantanmeldelser
Anmeldelsen er et øyeblikksbilde av et måltid, en subjektiv vurdering av måltidet anmelderen blir servert der og da. Anmelderen og Godts redaksjon velger hvilke restauranter som anmeldeles. Restauranten blir i utgangspunktet besøkt én gang.
Terningen reflekterer en helhetsopplevelse, der mat, service, og stemning bedømmes samlet. En restaurant bedømmes etter ambisjon og restaurantens tilhørende kategori og sjanger. Anmelderne ser bort fra åpenbare arbeidsuhell.
usedvanlig god opplevelse
meget god opplevelse
god opplevelse
en grei opplevelse med en del feil og mangler
en dårlig opplevelse med flere feil og mangler
usedvanlig dårlig opplevelse
Har du kommentarer til anmeldelsen? Si din mening i kommentarfeltet, eller skriv en kronikk og send den til debatt@vg.no.
Lag deg en gratis konto