Restaurantanmeldelse av Cantina: ¡Ay, caramba!

Nykommeren Cantina i Oslo tar mål av seg til å servere genuin, meksikanskgatemat, raskt og velsmakende, og lykkes stort med begge deler. Og til sværtsympatiske priser.

Drar du til Mexico får du bekreftet at det skjer mye gøy i det meksikanske kjøkkenet akkurat nå – og selvsagt at meksikansk mat er mye mer enn de avleggerne den har fått her hos oss, som først og fremst er preget av gatemat; enklere, raske retter.

Det er det ikke noe galt i. Cantina serverer nettopp gatemat, med bravur og entusiasme. Kjøkkensjefen har respekt for tradisjoner og råvarer, og rettene har det lille ekstra som skulle til for å gjøre enkel mat god. Det slår en straks at et sted som dette må være ideelt for unge folk, for eksempel fra Høyskolen i Oslo (eller «OsloMet», som et eller annet språkgeni har funnet ut at den nå skal hete), som ligger rett rundt hjørnet. Derfor er det i grunnen rart at Cantina ikke åpner dørene før klokken 16. For her kommer maten raskt, den er god, den er billig – og egentlig ville den vært midt i blinken på dagtid, både for studenter mellom to forelesninger og desillusjonerte dosenter som egentlig for lengst bare vil færra te Mexico.

Vel, det kan de altså her, en stakket stund, om enn foreløpig bare på kvelden.

Nachosene vi knasket mens vi ventet, lovet godt. Altfor ofte er de steinharde. Disse hadde passe tyggemotstand og en deilig, nøttete smak fra stekingen. Guacamolen hadde fin konsistens og rik smak av avokado, skjønt jeg kunne tenkt meg noe mer syrlighet.

Mange retter var bestilt, og en blid men bekymret servitør hadde spurt om vi virkelig skulle ha så mange? Det skulle vi, og nå kom de på løpende bånd. Uten nåde, vil jeg si. Gatemat skal selvsagt komme raskt, og i så måte var tempoet forbilledlig, men dette lignet kuleregnet som drepte Zapata under den meksikanske revolusjon.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Men vi døde ikke heltedøden. Tvert om. En tostada (ristet tortilla) med ceviche (lime-marinert fisk) og mango var livlig og frisk, og pico de gallo-salsaen ga god tyggemotstand. Tostadaen med kaktus, rødkål og ost var ved første bit nokså nøytral – men så gjorde guacamolen seg gjeldende, og bandt smakene flott sammen.

En taco «al pastor» er egentlig en kebab på meksikansk vis. En så enkel rett er avhengig av at det er kost lenge med kjøttet, så all smak kommer frem. Slik var det her.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

En quesadilla (ostetortilla) med chorizo og salat av rødkål hadde mye smak fra pølsematen, kålen ga konsistens. Den grønne tortillaen hadde i seg selv mye smak, og denne viktige detaljen løftet retten ytterligere.

Super var også en kylling-enchilada (rullet, fylt tortilla dekket med chilisaus). På ny var det mye smak i kjøttet, og den grønne salsaen var herlig. Også her var det detaljer som løftet: Den sprøstekte kålen på toppen, og den gode ferskosten som var strødd over.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

På Cantina får man også tortas, som er runde brød med godsaker mellom. For eksempel cochinita pibil, som er svin som har fått godgjøre seg lenge. Kjøttet var en tanke tørt. Men det var masse smak i det, ikke minst en passe sterk tone av nellik, godt balansert mot de øvrige aromaene.

Kveldens vinner viste seg likevel å være en vegetarisk torta. Den var rett og slett elegant, ikke minst på grunn av knasende sprø, frityrstekte squash. En virkelig flott vegetarrett.

Vi rakk knapt å skylle ned med sangria, ikke for kald, ikke for søt, og meksikansk øl, Pacifico, utmerket til krydret mat. En kort pause ga tid til et blikk på lokalet, som er enkelt, røft og morsomt. Her har man lagt seg i selen for å skape et stykke folkelig Mexico i en kjeller i Parkveien.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

På andre siden av bordet kom til dessert to ispinner, en med bringebær, en med mango og chili. Gode komboer, utenom menyen, absolutt overskuddspreget. Sjokoladedrysset var nydelig, som seg hør og bør på et spisested som representerer sjokoladens hjemland.

Selv fikk jeg churros, som er friterte, lette deig-«pølser», og flotte var de. Ikke like sprø og luftige som dem jeg nyss fikk i Havanna, men likevel syndig godt. Sjokoladesausen kom definitivt ikke fra flaske.

Jeg så på klokken. Det var så vidt jeg maktet det. Alt dette hadde tatt litt over en time. To utmerkede margaritas senere var vi akkurat i stand til å vakle oss opp trappen.

Cantina har startet med lunsjservering etter at VG var på besøk.

_______________________________________________________________

Premisser for VGs restaurantanmeldelser

Poenggivningen reflekterer en helhetsopplevelse, der mat, service, og stemning bedømmes samlet. Uansett type spisested, blir alle bedømt etter graden av måloppnåelse i forhold til hva som er å forvente ifølge restaurantens sjanger og ambisjon.

Restaurantene blir besøkt én gang, men med fornyet besøk hvis første besøk skulle indikere at det blir gitt terningkast 1. Anmelderne ser bort fra hendelige arbeidsuhell, men forsøker å bedømme helhet og mønstre.

6 angir en usedvanlig vellykket opplevelse, langt over forventet

5 angir en meget god opplevelse, bedre enn forventet

4 angir en god opplevelse, omtrent som forventet

3 angir en skuffende opplevelse, noe dårligere enn forventet

2 angir en dårlig opplevelse med flere feil og mangler

1 angir en usedvanlig dårlig opplevelse med en rekke forhold under enhver kritikk

Merk at bildene tas på en annen dag enn anmelderen er der.