Restaurantanmeldelse: Nær perfekt Kontrast

Kontrast har tatt skrittet ut av halvskyggen og inn i lyset. Det har stedet vunnet stort på, og serverer et førsteklasses og gjennomført måltid.

I flere år holdt Kontrast til i et hotell nederst i Parkveien, og var et stalltips blant Oslos matentusiaster. Hele opplegget opplevdes en smule sært. Det gjaldt både det litt underlige samboerskapet med hotellet – med halvgått løp når det gjaldt innredning – og en meny som var litt vanskelig å skjønne intuitivt hvordan man skulle sette sammen. Smakene og utførelsen var imidlertid av første klasse.

Nå har Kontrast fått losji på andre siden av Oslo, nærmere bestemt på Vulkan, i nærhet til Mathallen og utestedene i området. Lokalene er mye større, alt er gjennomført som nynordisk, minimalistisk restaurant. Svært minimalistisk, på grensen til et noe hardt inntrykk. Det er også synd at den åpne kjøkkenløsningen ikke gir større innblikk i hva kokkene faktisk gjør, men det som kommer ut i spisesalen derfra, er det knapt noen anmerkninger til.

PODCAST:Hør Godt-podcasten om Kontrast og nynordisk mat

Godt er det også at menyen – som varierer hyppig – nå har fått en samlet smaksmeny, med seks retter til 750 kroner. Dette er ikke aller billigst i by’n innen dette segmentet, men du verden for et flott måltid man får for pengene. Vinmeny kommer i tillegg, med meget god matching hele veien og et par suverene grep underveis.

Service var hele veien vennlig og oppmerksom, og om kjøkkensjef Mikael Svensson sikter mot Michelin-stjerner, så foreligger et solid grunnlag i både lokalet og teamet, og fremfor alt i maten.

Vil du prøve å lage Michelin-mat hjemme? Her får du tre oppskrifter å prøve deg på!

Etter en original ganefornøyelse, en liten praline med smak av østers og blomkål, satte måltidet kursen mot høydene, med andelevermousse med syltede agurker og sprøstekt andefett. Sammen med små havresnurrer ble dette en vellykket kombinasjon i smaker og teksturer, med fylde og friskhet i fin samklang. Neste rett var gulrotvariasjoner – kraftig stekt gulrot med tindved og estragon, samt rå gulrøtter. Dette minnet om lignende retter jeg har fått både på NOMA i København og på steder i Oslo, men ble jo ikke dårligere av den grunn.

Så kom det skate med brunet fløte, dekket av lag med ørtynt høvlede, svakt saltede sjampinjonger og steinsoppulver. Ikke noe å si på smakene, men skate kan være en vanskelig fisk. Bordfølgets stykke var fullkomment, mens mitt ville hatt godt av varme i ytterligere et minutt, så jeg måtte etterlate noe på tallerkenen. Men servitøren så og grep situasjonen med en gang, og tilbød straks retten på ny, dersom jeg ønsket det. Å lese situasjoner er servitørens vanskelige men viktige kunst, og derfor trekker ikke dette uhellet ned, snarere tvert om.

Neste rett bød på kjøtt, nærmere bestemt fra mangalitsa-svin, en ungarsk svinerase som må sies å være tilpasset et friluftsliv til alle årstider: dyret har ull, som en annen sau, og dertil et uvanlig tykt fettlag. Fettet gir kjøttet en usedvanlig intens smak. Pakket i nykål, og dertil med syltede «kapers» av ramsløkknopper, var det sentraleuropeiske utesvinet, her med norsk oppdretteradresse Svartskog, måltidets absolutte høydepunkt.

En litt mindre avansert versjon av kålruletter finner du oppskrift på her!

Lønnesirup dekket med revet, norsk blåmuggost – vår gamle venn Kraftkar fra Tingvoll – var en artig osterett og dannet en naturlig overgang til desserten, som var variasjoner på rabarbra, samt blomkarse og kondensert melk. En frisk påminnelse om at sommeren snart er på vei, en skikkelig barnslig dessert, der karsesmaken la seg rundt det hele som en drøm om blomstertiden.

Nye Kontrast har bare hatt åpent i kort tid, men noen innkjøringsproblemer opplevde ikke vi, bortsett fra kanskje ett, som må sies å være av administrativ natur. Løpet for smaksmeny ble kjørt i gang uten at vi hadde rukket å velge fra kartet. Man kunne komme til å tro at man ikke hadde noe valg – før man etter hvert så at andre kikket på menyen vi aldri fikk. Da vi etter måltidets slutt, svært fornøyde, allikevel spurte om dette, ble servitøren så ulykkelig over det inntrufne at vi nesten angret på at vi hadde spurt. Som nevnt før: Det er aldri problemet som er problematisk, for uhell skjer. Det er måten et problem blir taklet på som er utslagsgivende.

Måltidet stod også i noe fare for repetisjon av formelen «primærråvare anrettet på en mousse eller krem dekket av tredje råvare», men reddet seg inn ved tydelige – nettopp – smakskontraster fra rett til rett.

Et godt balansert og håndverksmessig flott gjennomført måltid som også lykkes med å overraske. Kontrast har nå for alvor tatt skrittet inn blant topprestaurantene i Oslo, og fortjener – tross et par små feilsteg – en sekser på terningen.

Les flere av våre restaurantanmeldelser her.