Restaurantanmeldelse av Statholderens Mat & Vinkjeller: Norsk kulinarisk pilgrimsferd

Ektefølt gjestfrihet og ydmykt engasjement redder en ellers variert aften på Statholderens Mat- & Vinkjeller.

Hvert land og hver matkultur har noen veldig få, helt essensielle restauranter som både definerer landet som matdestinasjon og fungerer som et slags kulinarisk nav. Steder man kan stole på over tid og som man alltid kan måle nye, hippe restauranter opp mot. Og på den måten konkludere om vi som matnasjon har fremgang eller står stille. Disse bedriftene er ofte sentrale i utviklingen av neste generasjon kokker og er derfor like viktig for restaurantbransjen som de er for sitt matelskende publikum.

Restauranthuset Statholdergaarden, med Nordens lengstlevende Michelin-stjerne i overetasjen og sin mer tilgjengelige og rimeligere kjelleretasje, er et slikt sted.

For selv om det er overetasjen som oftest nevnes, er kjelleren med sitt historiske hus, minst like viktig. Her nede er det små, tunge bord for de intime samtaler. Vel, ikke så veldig intime. Tross kreative akustiske tiltak er det fortsatt lettere å høre nabobordet enn din egen date.

Godt.no besøkte Statholdergaarden tildligere i år - les om anmelderens drøm av en restaurantopplevelse her.

Menyen består av et utvalg mindre retter med noe valgfrihet. Men det er kveldens lengre meny som ser ut til å friste de fleste gjestene. Den kan best beskrives med det litt slitne restaurantbegrepet «internasjonal». For her er retter som syntes å hente sin inspirasjon fra både Japan, Frankrike, Spania, Karibien og det nye nordiske kjøkken.

Hver for seg ser rettene lokkende ut, men de står i fare for å stå i veien for hverandre.

Slik blir det også etter hvert. Rettene mangler ofte nødvendig fokus, og ut over at de ikke fremstår som satser i samme symfoni, er kvaliteten svært varierende fra rett til rett.

En te-krydret laks med eple- og sellerisalat, dill og granateple byr på fine farger og klassiske, om enn litt satte smakskombinasjoner. Det er en vellykket rett, men et stykke unna strålende. Verre blir det siden med en tydelig asiatisk inspirert sak av marinert hval, servert med mango og chilimajones. Den lette marinaden lykkes ikke med å fange opp eller nøytralisere kjøttets utfordrende blodsmak, og med sin rotete presentasjon får retten et uventet amatørmessig preg.

Prøv å lage asiatisk mat hjemme - her finner du oppskrifter på tre enkle smaksbomber fra det asiatiske kjøkken.

Fra dette skuffende innslaget fra Asia beveger vi oss heldigvis straks tilbake til et kjøkken som huset behersker utmerket, nemlig det franske. En rik og forførende løksuppe etter alle kunstens regler fyller luften med sine konsentrerte dufter. Dette er kveldens beste rett, en marginalt forfinet og modernisert versjon av den rustikke klassikeren, laget på masse god kraft og servert med sopp og en liten angolotti-pastapute. Pastaen tilfører retten lite, men selve suppen er mektig og dyp med en smak som fyller hele munnen og blir værende.

Slik varierer det gjennom hele måltidet. Som i en unødig hvilerett av frossen piña colada som er alt for søt til å utfylle sin oppgave som et smaksrensende og appetittvekkende hvileskjær mellom fisk og kjøtt. Den minner faktisk aller mest om en sydendrink, og hadde passet bedre senere i måltidet som en pre-dessert. Ellers får vi anonyme retter som en ny-nordisk sak av posjert egg og bacon som du får bedre andre steder i byen og en paella-inspirert rett med overstekt kveite. Men også bedre retter, som en smørmyk oksetunge med kraftig smak og rikelig av både fett og salt. Samt enda et høydepunkt, et perfekt stekt og uimotståelig mørt andebryst med en smaksrik og konsentrert saus som balanseres med søtlig smak fra jordskokk. En fortreffelig rett fra Statholdergaardens styrehus, det franske kjøkken.

La deg friste av det franske kjøkkenet - her finner du tre oppskrifter på franske retter som du lett kan lage hjemme.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Selv om maten tidvis føles litt satt og kanskje en anelse anstrengt leken er det gode smaker innimellom. Det som derimot aldri varierer er stedets strålende service. Om man befinner seg i første etasje eller i kjelleren spiller ingen rolle, hele huset byr nemlig på en unik gjestfrihet som du sjelden opplever her hjemme. Fra den ektefølte velkomsten til betjeningens stadige smil og deres søken etter oppriktige tilbakemeldinger fra alle gjester.

Det koster riktignok noen kroner, omtrent 2000 for to med mat og vin, og beliggenheten er kanskje ikke der du oftest vandrer like rundt middagstid. Men la hverken det eller mitt varierende måltid stoppe deg.

Statholdergaarden, med begge sine avdelinger, er fortsatt et samlingspunkt blant nordiske restauranter. Jeg skulle bare ønske at de turte å rendyrke det de er best på, ærlig håndverk og rike konsentrerte smaker, og ikke forvirret seg selv og sine gjester med momenter som kjøkkenet i liten grad behersker. Allikevel er selv en middelmådig middag i disse lokalene en kulinarisk pilgrimsferd verdig. Det er en slik genuin glede over at nettopp du har valgt å innta ditt måltid her hos dem, ispedd en faglig stolthet som oser ydmykhet og entusiasme som gjør at alle bør unne seg et besøk her i alle fall en gang i livet.

Ut å spise i helgen? Alle våre restaurantanmeldelser finner du her!