Restaurantanmeldelse av Kampen Bistro: Ikke lenger slik det en gang var

Kampen Bistro er fortsatt bra nok, men storhetstiden er over.

Kampen Bistro er på mange måter en moderne klassiker. Her oppe, like utenfor Oslos gamle bygrense var bistroen engang byens aller beste nabolagsrestaurant, lenge før steder som Le Benjamin på Grünerløkka og Kolonialen på Bislett. Stedet er uhøytidelig og tilgjengelig på en måte som gjør at en kald pils og en god samtale på fredag føles like naturlig som en middag med familien en tidlig onsdagskveld. Denne lille kneipen har alltid turt å ta seg selv på alvor og satset på rause porsjoner av velsmakende mat til en rimelig penge. Man skapte et fullverdig lokalt alternativ til områdets mange unge og kreative beboere, og etterhvert kom det gjester fra hele Oslo.

Men det er lenge siden Kampen Bistro var alene om dette. Spesielt de siste årene har kvaliteten i dette segmentet hevet seg betraktelig. Noen av hovedstadens aller beste måltider finner du i dag på steder ikke helt ulikt dette.

Mens andre har vokst frem og blomstret har det vært stille fra Kampen de siste årene.

Lokalet i andre etasje av det lille murhuset er innredet med tilsynelatende tilfeldig dekor på de hvitmalte veggene. Trebord uten duker og kraftige stoler av samme type understreker den uformelle, nærmest rustikke stilen. Resultatet er et rom som oppleves overraskende mørkt på tross av store vinduer denne lyse sommerkvelden.

Vi finner oss et plankebord ute blant blomsterkasser på den intime takterrassen der de beste plassene er.

En stor krittavle med kveldens meny bæres fra bord til bord av kveldens østeuropeiske servitør. Menyen endres etter sigende hver dag og i kveld fristes det med fem forretter og småretter, som en planke med ost og skinke eller lokal pølse med syrlig kål og sennep. Utvalget hovedretter består av en fiskerett, en kjøttrett og en vegetarrett, før menyen rundes av med en dessert og en osteanretning. Alle rettene er individuelt priset, men velger du tre, er prisen 469 kroner.

Men selv om stemningen og lokalet fortsatt er det samme, har ikke kjøkkenet klart å holde følge med segmentets taktskifte.

Hvitvinsdampede blåskjell i kremet saus er etterhvert en kjent rett som flere hobbykokker behersker svært godt hjemme i eget kjøkken. Til tross for at skjellene er av utmerket kvalitet – både store og saftige – er det lite som skiller kveldens variant fra mengden. Helheten er for enkel og sausen mangler nødvendig syrlighet for å skape den snerten som vi gjerne liker i denne kombinasjonen.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Skinnstekt kylling er en anelse for tørr, og sammen med den sitronbakte fennikelen blir smakskombinasjonen litt snerpete. Heldigvis blir kyllingen servert med de grønne ertene som egentlig skulle fulgt fiskeretten av makrell. De søte ertene som flyter i en hvitvinssaus med rikelige mengder smør hjelper til med å gjenopprette balansen i retten.

Følgelig mangler makrellen de samme ertene som ville stått utmerket til den fete fisken og den krydrete dillkremen. Men selv om alle komponenter hadde kommet seg på rett tallerken er det vanskelig å se for seg at disse rettene hadde vært bedre enn alminnelig gode.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Til dessert lar jeg meg lokke av det innsmigrende navnet «Kampen Piker» som jeg forventer skal være en festlig, lokal variant av tilslørte bondepiker. Skuffelsen er derfor stor når det som kommer på bordet er en kule is med solbærsaus og gresskarkjerner, som bortsett fra at det serveres i glass, ikke har noen felles trekk med den rike og krydrete originalen. Det er heller ikke åpenbart hva det er som gjør at disse pikene er fra Kampen.

Den fantastiske innlevelsen og engasjementet som betjeningen tidligere hadde er også borte. Kveldens vertskap er ganske sikkert kunnskapsrikt og opptatt av sitt fag, men det går i så fall tapt i en serie språkutfordringer og påfølgende usikkerhet.

Kampen Bistro klarer altså ikke svare på utfordringene fra andre nabolagsrestauranter i andre bydeler. Maten er akkurat god nok til å holde på de lokale gjestene, og stemningen er hyggelig nok at du vil trives når du først har tatt turen. Men det er ikke lenger spennende og enestående. Dermed er det ikke godt nok til å forsvare omveien, slik det en gang var.

Lese mer? Du finner alle våre artikler her!