Restaurantanmeldelse av Texas Barbecue Café Asker: Røyk fra vest

Amerikansk barbecue er noe helt spesielt og må for alt i verden ikke forveksles med norsk grillmat.

Det er snart fire år siden sist jeg dro ut vest for å prøve ordentlig amerikansk barbecue, rimelige og gjerne seige kjøttstykker tilberedt over lang tid med røyk og indirekte varme. I en røykfylt bule ved Stabekk stasjon serverte den gang en gjeng amerikanske kjærlighetsinnvandrere nettopp dette, i noe som fremstod som en slags overdrevet Disneyland-versjon av en autentisk «smokeshack» Nå har den samme gjengen flyttet to stopp nærmere Texas, og åpnet nytt spisested i Asker.

Askers Barbecue Café holder til i et velstelt gult hus med stor og oversiktlig parkeringsplass. En god parkeringsplass er viktig for en ekte BBQ-bule; i hjemlandet er det svært vanlig at folk kommer fra omkringliggende områder og henter mat med seg hjem. Basert på trafikken i løpet av vårt besøk, ser det ut til å være populært i Asker også.

Den store serveringsdisken hvor alt må bestilles, dominerer inngangspartiet foran det åpne kjøkkenet. Bespisningen foregår i andre del av bygget, fordelt over to etasjer med luftig takhøyde og glasshus mellom de to delene. Her er det rustikke metallstoler rundt tykke trebord over en blanding av grove fliser og tregulv. På veggene over «brystningspanelet» av bølgeblikk henger det rustne skilt, cowboyhatter, en lasso og annet krimskrams som gir den rette sørstatsfølelsen. Lokalet er mer jålete enn det ville vært i El Paso, men akkurat passe pyntet for Asker.

Spisekartet er delt inn i ulike seksjoner, men det handler egentlig bare om å velge hvilket kjøtt du vil ha og med hvilket tilbehør. Det kan være litt skummelt med alle de ukjente navnene på de ulike stykningsdelene og tilbehørene, men betjeningen forklarer villig om forskjeller og nyanser.

Av de møysommelig røykte kjøttstykkene er baby back ribs kveldens absolutte høydepunkt. Disse små ribbene er laget av beina på kotelettkammen. Kjøttet, som hovedsakelig sitter mellom beina, er magrere enn på såkalte spareribs, som er de lengre beina bak sideflesket på grisens mage. Ribbene har en tydelig rød ring like innenfor den tynne stekeskorpen, typisk for langtidsrøykt kjøtt. Kjøttet har et markant søtlig røykpreg som sammen med en krydret ettersmak av pepper er aldeles nydelig.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Pulled pork av boston butt, et stykke bestående av grisens skulder og nakke, er fantastisk mørt. Røyksmaken er fremtredende, men det smaker ikke så mye annet. Den gjør seg best i en hjemmebakt bolle sammen med stedets syrlige og meget velsmakende coleslaw. Både kålen og de andre ingrediensene er løvynt skåret, som gjør den lett å håndtere i en slik «kjøtt mellom brød»-oppbygging.

Kyllingen er saftig, mør og mild på smak. Det er det kjøttet som har hatt kortest opphold i røykovnen og derfor et godt sted å begynne for de som ennå ikke er trollbundet av røykens magi. Skinnet kunne riktignok vært sprøere.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Brisket eller oksebryst, er derimot en skuffelse. Det er tilberedelsen av dette seige kjøttstykket som virkelig skiller de aller beste pitmasters fra resten. Det vi får servert er svært mørt og imponerende saftig. Men den rødlige røykringen mangler og kjøttet smaker for lite. Jeg syntes også at en ordentlig god brisket skal ha mye skarpere og tykkere stekeskorpe, eller «bark» som det også kalles, enn den jeg får her.

Dette feilskjæret rettes heldigvis opp igjen av den utsøkte, om enn enkle, desserten pecan pie, med herlig seig karamell og krydret nøttepreg.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Hele spisestedet virker voksnere enn forgjengeren, og ser ut til å ta seg selv mer på alvor. Servicen er preget av god gammeldags sørstatsgjestfrihet og vertskapet byr akkurat passe mye på seg selv. Maten er god og ekte, og man kan merke at det er lagt mye kjærlighet i tidkrevende håndverk med enkle råvarer. Og selv om pitmasteren på Texas Barbecue Café kanskje vil hevde at brisketen er akkurat slik hun ville ha den, blir min toppkarakter denne gangen borte et sted mellom tynn «bark» og manglende røykring.