Restaurantanmeldelse av Apostrophe: Lofthus tar spranget

Når en solid håndverkspizzeria tar spranget over i gourmet-restaurantenes verden, kan alt mulig vidunderlig skje.

Det var sommer, det var varmt i været, det var Løkka-stemning på sitt mest intense og det vrimlet av folk som lengtet etter endelig å få litt nærhet og samvær. Man kan si hva man vil om gentrifiseringen av Grünerløkka, at Løkka slett ikke er som før, at alt er blitt mer strigla, men det er stadig et strøk der ingen leer på et øyelokk bare fordi noen gjør unna kveldsturen iført morgenkåpe og tøfler.

Den vesle plassen midt i Kirkegårdsgata, Rathkes plass, lå der som alltid, lik en liten drøm om Paris, komplett med fontene og det hele, nå også med en splitter ny avdeling av Lofthus Pizza. Lofthus Samvirkelag, denne avleggeren av Åpent Bakeri, som i løpet av få år har fått ytterligere avleggere i øst og vest i Oslo. Skjønt ikke helt. For rett nok er dette en vaskeekte Lofthus Pizza, med de samme pizzaene som har tatt hovedstaden med storm, og rundt oss mumset nabolagets beboere reinsdyrpizza som om de aldri skulle gjort annet. Men stedet heter altså Apostrophe. Et såpass jålete navn har nok ikke sin forklaring bare i de Paris-aktige omgivelsene, men signaliserer at man her får noe mer enn rund mat fra vedovn. Dette er et opp-pimpa Lofthus, et Lofthus med emulsjoner, mikrourter og fermenteringslaboratorium.

Og ganske riktig. Apostrophe setter prikken over i-en så å si, med en omakase-meny servert i baren. Oversatt fra japansk betyr «omakase» omtrent «jeg stoler på deg», så kokken bestemmer hva man får, og hvor mange retter. Akkurat hvor mange har jeg vondt for å si, for etter en stund mistet vi evnen til å telle av ren lykksalighet, for alt var supergodt.

Så godt, faktisk, at man alt etter noen få dagers stol-på-meg hadde måttet utvide med vanlige stoler og bord også, for her var det trykk av folk som ville inn og smake på godsakene.

Som deilige, innledende snacks, en saftig liten blini med gjæret rømme, løyrom, kimchi og syrnet agurk. Med bobler i glasset skapte de vei i vellinga, tett fulgt av svenske flatøsters, faste og fine selv sommerstid, garnert med en ponzusaus, ørretrogn og dillolje.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Deretter fulgte et virkelig høydepunkt, en kopp med consommé (klaret suppe) på kreps og reker i japansk stil. Det kan være en av de beste krepsesupper jeg har spist, med intrikat og rik kraft; masse smaker på en gang. Det fermenterte vaktelegget i bunnen av koppen satte slutt for den bunnløse nytelsen, mens en lett musserende sake i glasset traff den brente smaken av krepseskall suverent.

Artikkelen fortsetter under bildet.

I det hele tatt hygget vår kyndige og vennlige servitør seg ved bordene, anbefalte snart det ene, snart det andre, uventede glasset til maten. Ikke alt traff, men alt var moro. Etter en rålekker sashimi av ishavsrøye, fulgte en klassisk rett med original vri: hvit asparges med hollandaise. Her hadde sausen fått sitrussmak av yuzu-frukt, mens skuddene var forvellet og grillet. Med mer løyrom til var dette både europeisk trygt og orientalsk sprekt.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Det japanske preget fulgte oss ellers gjennom store deler av måltidet, som i sushiris-retten med wasabi og ørretrogn, som strengt tatt skulle hatt et lite minus for repetisjon av en råvare, men det var for godt til noe minustegn. Eller friterte torsketunger – noe av det aller beste på torsken – marinert i soya og sake før fritering, servert med en ramsløkemulsjon. Eat your heart out, fish and chips: Ingen ting slår japansk-norsk samarbeid i fiskedisken.

Musikken kunne godt vært hakket lavere, spesielt når det ble mye rap. Det siste føles alltid som om noen forsøker å blande seg inn i samtalen ved bordet med veldig ordrike og lange meldinger om tema som ikke interesserer en.

Foretrekker du fortsatt helst å spise hjemme? Sjekk vår test av take away-burgere - én får terningkast 6!

Men blås i det, for i kjøkkenet bak baren hadde vi hele tiden kunnet se forlokkende, roterende kyllinger på spidd over grillen, blanke og fristende, og nå kom fuglen på bordet, saftig og mør, med pikant n’duja-pølse i marinaden. Nådestøtet var en sandwich av melkeloff med syrlig portobello-sopp, gravet egg og alskens annet godt, utrolig digg, veldig pent, skikkelig gøy. Før is og ananas rundet av det hele med sødme og mer sødme.

O lykke på Løkka.

Lese mer? Her finner du alle våre artikler!