Restaurantanmeldelse av Gangnam: Gangnam-style

Har du ikke prøvd koreansk mat enda er Gangnam et utmerket sted å begynne. Men denne anmelder slutter her.

Koreanske restauranter tar verden med storm. Selv den frankofile Michelin-guiden har fått øynene opp for den østasiatiske matkulturen, og Seoul har fått sin egen guide. Korea er et stort land med et variert kjøkken. Veletablerte Gangnam i skyggen av Aker Brygge er et godt stykke unna moderne, men ser ut til å ri på samme medgangsbølge. Her er det trygt og jevnt påfyll av gjester hele kvelden gjennom.
Til høyre for inngangen er et uforholdsmessig stort areal satt av til bestilling og henting av take-away, mens selve restauranten strekker seg langt og smalt innover til venstre. Rommet er eklektisk innredet med godt brukte, skinn-imiterte lyse stoler, rødmalt himling og vegger i tegl. Rundt omkring henger det koreanske trommer, bilder og andre effekter fra Korea. I trappen ned til toalettene henger en stor uvasket lysekrone.

Som man kjenner til fra andre asiatiske spisesteder er menyen lang og omfattende. Her er flere ulike typer dumplings, noen få glassnudler, like mange riskaker, rikelig med pannekaker, supper, fiskeretter og gryteretter. Alt sammen før vi engang er kommet til hovedrettene. Det er simpelthen for mange til å rekke over alt som frister i løpet av ett måltid. Neste gang skal jeg prøve pannekake med blandet sjømat og fersk purre, fritert uer i krydret chilisaus og ikke minst kimchi-gryte med svineribbe, som jeg akkurat ikke fikk plass til.

Vi begynner med friterte gogi mandu dumplings, nokså like kinesiske jiǎozi og tykkere i deigen enn de beslektede japanske gyōza. De små pakkene fylt med biffkjøtt er tørre og gylne utvendig. Selv om de er sprøstekt er innpakkingen tykkere enn jeg er vant til, og den overraskende anonyme kjøttdeigen inni blir litt borte i smaksbildet.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Jeg har store forventninger til husets bibimbap. Denne tradisjonelle retten har de siste årene fått velfortjent oppmerksomhet ved siden av ramen, pho, poké og andre populære asiatiske nudel- og risretter. En bolle varm ris dekkes av strimlet biffkjøtt, krydrede grønnsaker, en sterk chilipuré og i dette tilfellet et stekt egg. Alle de ulike komponentene ligger adskilt slik at fargene kommer godt frem. Disse blander du så sammen like før du begynner å spise. Igjen smaker det mindre enn jeg hadde ventet. Det er sterkt nok, men savner dybde og kompleksitet. Risen har en herlig floral ettersmak, men syltede agurkskiver, revet gulrot og bønnespirer er ikke nok til å bygge et bredere smaksregister. Hadde eggeplommen vært mer flytende kunne den kanskje samlet de andre ingrediensene til en mer enhetlig helhet.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Fritert kylling i soyasaus er av en helt annen klasse. Den ligger mørk og mystisk i bollen sin med forlokkende sesamfrø og grønne ringer av vårløk. Den tykke paneringen er rikelig krydret og holder seg imponerende sprø i sausen. Kyllingen er saftig og kjøttets karakter holder stand både mot panering og chili i den dype, søte soyasausen. Det er i all sin enkelhet en kompleks rett der smaker er bygget lagvis med kjærlighet, og blir måltidets høydepunkt.

Ved siden av sper vi på med nasjonalretten kimchi. Kinakålen fermenteres i en blanding av saltlake, hvitløk, chili, fiskesaus og en mengde andre ingredienser. Det finnes et nærmest uendelig utvalg varianter, tørre og våte, milde og sterke. Her serveres den tørr slik jeg foretrekker, og det er fortsatt god spenst og knas i kålen. Smaken av fermentering er imidlertid nærmest fraværende, med den konsekvens at den oppleves sterk, men uten karakter.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Pannestekt marinert biffkjøtt eller bulgogi er kveldens mest komplette rett. Presentasjonen er ikke ulik bibimbapen tidligere med de ulike komponentene adskilt i bollen. De tynne biffstrimlene er stekt sammen med løk og paprika i ulike farger. Tynnskåret vårløk krydret med chili har bare vært en kort tur i pannen og utgjør en fin kontrast med både spenst og tyggemotstand. Kjøttet er litt mindre stekt enn jeg har fått bulgogi tidligere, men er desto saftigere.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Gangnam har sin særegne stil. Servicen er hyggelig og smakene bygger på hverandre, fri for jålete nytolkninger. Her er det ærlige varianter av kjente retter slik noens bestemor laget dem i Korea, servert i et usminket lokale. Noen ganger treffer det midt i blinken, andre ganger lenger ute på skiven uten at det noen gang bommer helt. Med så mange retter på menyen er det vanskelig å beherske alle like bra. Men skal du ha tilgjengelig og ekte koreansk mat helt uten staffasje er det er et utmerket sted å prøve seg.

Etter snart ti år som restaurantanmelder i VG/godt.no setter jeg strek. Jeg vil takke redaksjonen og anmelderkollega Erik Fosnes Hansen for inspirerende, morsomt og tillitsfullt samarbeid i disse årene. Mens Erik fortsetter som før, har tiden kommet for meg til å ta tak i nye utfordringer. Jeg vil takke leserne for kommentarer, tips og hilsener. Fremfor alt er jeg takknemlig for å ha fått bidra med konstruktiv kritikk (etter beste evne) til utallige spisesteder i en norsk restaurantbransje i rivende og gledelig utvikling. Takk for maten!

Lese mer? Her finner du alle våre artikler!