Restaurantanmeldelse av Kaffistova: Norges tristeste tradisjonsmat

Mest av alt virker dette som en kynisk turistfelle. Bare de fantastiske kakene redder Kaffistova fra total katastrofe.

Det er vanskelig å tenke seg et spisested med større forskjell mellom hva det utgir seg for å være og hvordan det fremstår i virkeligheten. Det er mulig at Kaffistovas ledelse selv tror på nettsidens fagre ord om norsk tradisjonsmat, kvalitet og varm stemning. I tilfelle kommer her en realitetsorientering:

Tradisjonsmat er ofte enkel og nøysom, men nettopp dette betinger at den skal være laget med omhu og stolthet. Miljøet rundt spiller også en stor rolle.

Her kan vi begynne med miljøet, som minner om en dårlig drevet kantine i en bedrift på trygg vei mot skifteretten. Gjestene henter brett og bestikk og stiller seg i kø. Varmmaten ligger og tørker langsomt ut i en flekkete og sprukken glassdisk. Lokalet er slitent, uten tilløp til særpreg eller hygge. Mange bord står uavryddet. En gang i halvtimen tusler en ansatt forbi med et trilletårn og samler inn brett. Et par bord blir til og med tørket av. Fra oppvasken høres konstant klirring. Stemningen av norsk hverdag og vantrivsel er med andre ord på topp. Det er mulig at ledelsen faktisk tror at denne stemningen har genuine kvaliteter. For en utenforstående er de vanskelige å få øye på.

Enda vanskeligere er det å si noe pent om maten. Vi besøkte Kaffistova to ganger til middag. Først på en torsdag, raspeballdag. Kjært barn har mange navn, men mitt bordfølge er vestlending og vokst opp med denne edle retten. Det norske svaret på knödel og gnocchi hevder seg egentlig utmerket i internasjonalt selskap – vel å merke hvis de er laget riktig. De skal være runde og ferske, de skal (som annen, kokt melmat) komme rett opp av vannet – eller helst kraften – de er kokt i, og tilbehøret, oftest saltkjøtt, pølse og kålrabistappe, skal være saftig og godt.

Disse komlene hadde ligget så lenge i disken at de var blitt flate og hadde fått en udelikat, lett slimete skorpe. Konsistensen var som gammel marsipan. Noen sviske eller annet fyll i midten hadde man ikke giddet å spandere. Saltkjøttet var tørt som knusk, og den enslige pølsesnabben smakte lite. Bitene i kålrabi-«stappen» var til dels digre som tommelfingre. Noe smeltasmør var ikke å få, men man kunne få en porsjonspakning smør og smelte selv – dersom maten ikke hadde vært lunken.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

En sjampinjongsuppe hadde dannet dyster innledning: Slimete, ujevn og ubeskrivelig grå og ufyselig smakte den nøyaktig som om man hadde laget den på hermetiske sjampinjonger og jevnet kraften med hvetemel og en slitt trevisp.

To amerikanske turister kikket bestyrtet på hverandre og bladde i guidebøkene sine for å se om de var kommet til riktig sted. De prøver neppe «norsk tradisjonsmat» igjen.

Neste dag ble det kjøttkaker på meg og laks på spisefølget. Laksen er lett å beskrive: Tørr, med utslag av fett etter å ha stått lenge. Lunken. Konsistensen slapp. Sausen kald. Potetene lunkne. Grønnsakene så ut som de hadde stått siden Odd Børretzen skrev «Det sitter en død mann på Kaffistova». De var krydret med noe som minnet om grillkrydder. De lunkne kjøttkakene hadde en rar, smuldrete konsistens. Eneste tilløp til struktur var slintrene av brusk og fett som med jevne mellomrom satte seg mellom tennene. Sausen var vandig i smaken til tross for alt for mye jevning. Tyttebærene var oversøtet med en merkelig bismak jeg aldri helt fant ut av.

Stedet er alkoholfritt, og det er i norsk tradisjon, men bortsett fra god Sognamost var all saft og brus enten dansk eller levert av The Coca Cola Company.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Alt var like trist – bortsett fra kakene. Kaffistovas egen bakstekjerring lager nemlig fenomenale, norske kaker og desserter. Fra sirupstynnkaken, via rabarbrakaken på en nydelig, luftig sukkerbrødbunn og til tilslørte bondepiker med fine smaksnyanser: Alt var like godt utført. Kakene alene ville stått til en sekser. Det er mulig at Kaffistova bør konsentrere seg om dette: kaker og kaffe. Skal man på død og liv servere mat i tillegg, bør man straks ta inn det norske flagget og slutte å lokke turister i fella. For dette er ikke den tradisjonsmaten både nordmenn og tilreisende etterspør. Det er slurv, juks og bedrag.

------

Dette svarer Kaffistova på anmeldelsen:

Vi har definitivt høyere ambisjoner enn dette så sånn sett var dette en alvorlig vekker og en kritikk vi tar på høyeste alvor. Vi har alltid fått relativt gode tilbakemeldinger på vårt relativt enkle matkonsept, men dette var svært langt fra hva vi normalt hører fra våre gjester. Vi får bare brette opp ermene og skjerpe oss. Vi har en periode jobbet med en plan for å revitalisere lokalene, meny og måten vi serverer maten på, men dette blir nok ikke klart før ved årsskiftet. At vi får gode tilbakemeldinger på kakene våre er veldig gledelig og noe vi får ta med oss i videreutviklingen av det øvrige serveringstilbudet,

sier Bjarte Lunde, ansvarlig for Kaffistova

-----